Mange er opptatte av diesel -og bensinpriser for tida. Ikke rart det, så dyrt som det har blitt. Men hvor blir det av pengene og fortjenesten?
Jeg kjører en sju år gammel dieselbil. Sist jeg fylte tanken kostet det over 1000 kroner. Den er ganske gjerrig og bruker ikke så mye på mila men når det passerer 1000 kroner for en tank er det ganske mye. Det er helt sikkert at det blir el-bil neste gang jeg kjøper bil men først skal jeg bruke opp den jeg har. «du må slite ut dieselbilen før du går over til el-bil» var det en bilselger som sa til meg. Det rådet skal jeg høre på!
Som leder av hovedutvalg for vei kjører jeg mye bil. Jeg er mye ut på farten i forbindelse med befaringer og jeg er opptatt av å se og ikke minst høre hvordan det står til rundt omkring i hele fylket. Jeg kjørte til Snåsa denne uka, og på denne turen bestemte jeg meg for å notere dieselprisen på forskjellige stasjoner som jeg passerte. Det billigste var på Brekstad, Driv Energi med 24,78 pr liter mens den dyreste var på Shell på Straumen med kr 26,84 pr liter.
Prisen varierte på samme dag og tur med over 2 kr.
Drivstoff er en stor utgift for mange som kjører mye. Uro i oljemarkedet, bl.a. på grunn av krigen i Ukraina, har ført til en enormt høy oljepris som igjen fører til høy pris på diesel og bensin ut fra ei pumpe. Men hvordan kan det ha seg at prisen varierer såpass mye på en og samme tur? Er det noen drivstoff-forhandlere som utnytter dette nå når prisene er så høye? Det går uansett ikke ut over forhandlerne, det er sittende regjering som får kjeft for å ikke gjøre noe med avgiftsnivået. Etter noen år i denne bransjen vet jeg at det koster akkurat like mye uansett hvilket selskap som henter ut diesel på Høvringen tankanlegg i Trondheim. Alle har akkurat samme pris, alle starter på samme sted ut fra byen.
Dersom pumpeprisen er 29 kroner utgjør vegbruksavgifta ca 5 kroner, og co2-avgifta 2 kroner. Merverdiavgifta utgjør 6 kroner. Det er til sammen 13 av 29 kroner eller ca 45%. Regjeringa Støre reduserte faktisk avgiftsnivået etter valget i fjor, selv om mange har en oppfatning om at dette ikke stemmer. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet som ble vedtatt for 2022 ble vegbruksavgifta på diesel satt ned med 26 øre, og avgifta på bensin ble satt ned med 22 øre.
Det er markedet, ikke avgiftene, som har økt drivstoffprisene. Senterpartiet er opptatt av å kutte i avgiftene til folk, samtidig som vi er opptatte av at vi skal føre en ansvarlig økonomisk politikk. Det betyr også at vi bør unngå å fyre opp under en allerede glovarm økonomi. Når det er mangel på en råvare og det er mangelen på råvaren som er årsaken til at prisen er høy, vil tilførsel av mer penger bare føre til enda sterkere prisvekst. Jeg mener likevel at regjeringa nå bør vurdere en ny justering av avgiftene når vi ser på hvor dyrt drivstoffet er. Drivstoff er viktig for oss alle, men spesielt for oss som ikke har så mange alternativer til andre transportmåter. Jeg håper derfor at dette blir vurdert i høstens Statsbudsjett, det første budsjettet som denne regjeringen har laget selv.
