Rolf P Ingvaldsen skriver i Innherred 9. desember at det i dag går diskusjonen om hvordan en skal håndtere eldrebølgen gjennom effektivisering og robotisering av både hjemmetjenester og sykeheimer. Det foregår også en opphetet diskusjon om eutanasi, i form av aktiv dødshjelp. Et av argumentene for dette er selvfølgelig at samfunnet sparer en masse penger.

Em slik grov misforståelse av hva aktiv dødshjelp er, kan ikke bli stående uimotsagt. Dødshjelp handler ikke om at samfunnet skal spare penger ved å kvitte personer som trenger hjelp fordi de blir en utgiftspost.

Foreningen Retten til en verdig død. Foreningen Retten til en verdig død er en del av det internasjonale nettverket Fellowship of Right to Die Societies. Over hele verden arbeider små og store grupper for å skape verdige forhold for døende med uutholdelige lidelser ved å påskynde utviklingen av lindrende behandling – men også ved å kjempe for den enkelte pasients rett å bli hørt når «nok er nok».

I tillegg til å distribuere dokumentet Mitt Livstestament til foreningens medlemmer, arbeider vi for at norsk straffelov blir endret slik at leger kan utstede livsavsluttende medisiner til håpløst døende med store lidelser og antatt kort gjenværende levetid.

Bakgrunn. Håpløst syke og døende pasienter har den svakeste av alle svake stemmer i den offentlige debatt, selv om enkeltskjebner med ujevne mellomrom blir kjent gjennom oppslag i media. Foreningen Retten til en verdig død ønsker å representere de mange tusen som føler angst og uro ved at de taper sin rett til å fatte avgjørende valg i livets siste fase.

I løpet av få år har forkjempere for retten til en verdig død klart å påvirke lovgivningen i flere land. Samtidig som Livstestamentet har fått gyldig status, er retten til selvbestemmelse noen steder utvidet til også å gjelde muligheten til å avslutte en uutholdelig dødsprosess. Stadig flere innser at den positive utviklingen av medisinsk teknologi kan føre til formålsløs og krenkende forlengelse av uhelbredelige tilstander.

Vår forening drives på frivillig basis av engasjerte medmennesker som ønsker å påvirke våre politikere og helsearbeidere til å slutte seg til det humane standpunkt som i Norge, så vel som i hele Europa deles av flertallet av befolkningen. Hele 70 – 80% støtter selvbestemt livsavslutning for døende med uutholdelige lidelser ifølge flere spørreundersøkelser som er gjennomført de siste årene.

I vår tid er de færreste redde for selve døden, det ikke å eksistere, selv om de aller fleste klamrer seg til livet og finner glede i dagen og drømmer om enda bedre morgendager. Men det mange frykter er en livsavslutning i uutholdelig lidelse, under forhold vi kan oppleve som vedvarende nedverdigelse.

Det er viktig for vår trygghet at vi vet at hjelpeapparatet står klar når vi trenger det. Det er imidlertid mange i helsevesenet som klamrer seg til at ressursene må brukes på livshjelp og ikke dødshjelp. Praksis i Belgia står i opposisjon til dette.

I Belgia praktiserer «pasientkonsentrert og integrert pleie ved livets slutt». En slik behandling består av etablert lindrende pleie alene eller sammen med muligheten til legeassistert suicid i overensstemmelse med pasientenes informerte ønsker.

I Belgia konkluderer professor ved Vrije Universitetet, Jan L. Bernheim, med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den palliative pleien. Omvendt førte et velutviklet nettverk den palliative etablerte pleien til at legeassistert suicid ble mer akseptert.

Visjon. Vår visjon er at legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse dersom dette er vårt høyeste ønske.

Ole Peder Kjeldstadli

Ottestad

Styremedlem Foreningen Retten til en verdig død