Våren hi kymmi med spirende driv, -

Og vegan hi umiskjennelig fått mengder av tållåhiv.

Lufta bli varmar og på trea skimtes ti litte grønt,

Og alt som under snøen hi vyrry gjømt,

Det kjem nu friskt og frimodig fram,-

det meste te glede, men nåkkå te skam.

***

Fordi det itj går an å ta søppelet dit det ska,

Så e vegkantan pynta med både melakoll og ølboksa!

Enn om vårblomsteren fekk stå der ålein og brisk sæ i sola,

Og pynt opp i tørrgrastustran på forsommerjorda.

Vet det i skriften det står,

«at du skal høste som du sår».

Så det e kanskje deffer nån fortsett å hiv

At dem trur at på vårparten vil ølboksen i veikanten spir???

Jorunn Indahl Slapgård