Skjebnen min va evig Olsokspel på Stiklestad
1.
Ein gang skjedd det det – som æ svor på itj sku skje:
vendt ryggen en dag - emigrert frå Trøndelag.
Villa ha my meir! – ha aller skjønnt
bortom gjerdet va det itj meir grønt,
sålles fikk Sophi´ Elise influert mæ med et himmelsk stunt!
Men det va itj kjærlighet, det va - trøndergenet mett hu villa ha.
Skjønt at skjebnen min den va et evig Olsokspel på Stiklestad.
2.
All trudd fullt og fast - æ va Spelentusiast.
But give me a break – kor æ hata leik Solleik!
Men det va ein grunn for at æ laug;
kjærleiken i kåte kast som saug.
Åtte år æ laug så æ fikk løft på kroppen te Eir Inderhaug!
Men så knust ´a sjøltilliten min: «sjølsagt skulle du fått mætten din
om eg brydde meg om deg – men du har ikkje nok adrenalin»!
3.
Alt vart bærre feil – flykta vækk med Interrail.
Fjern all´ mine spor – vekk fra «alle Spel si mor»
Men å visk ut gammel Olsok-glød.....
Alt for mange «munser Suttungs mjød»
Grottesongen va min bibel – Mission Impossible: Dåd og Død!
Men hainn konduktør´n vart jævla ful,
da hainn fainn ei øks æ prøvd å skjul,
å æ spurd – da toget kom te Liverpool «ER DETTE GARDEN SUL»
4.
Tenkt mæ aller på å snu - men æ spora av i Katmandu.
Plutsele så såg æ ei: «Hey You , say – e det langt te Vuku nu?»
«Følli mæ, da e du meirsom trygg » - Herregud! – hu snakka Vukubygg!
Kom ifra Beijing – mått heim på Spel – fer hu va innfødd heimføding!
Takkesong i mi villfarne sjel.
Dag å natt går om-en-ainn i Spel
Stiklestad e trikvart himmelrike og alt anna bærre Hel!
Å når olsoknatta smyg sæ in´
vrænge kåte friller stakkan sin
svøm i måneskin i Løksdalsvatne ætte heimfødingen min......
Arnulf Haga