Helsesjefens sommerhilsen om reduserte tjenester i Verdal kommune er helt i tråd med vedtatt budsjett, men er det akseptabelt?

Systematisk underbudsjettering over år av pleie og omsorg i Verdal kommune gir resultat.

Da den forrige kommunedirektøren foreslo en plan for underbudsjettering for perioden 2021-2024 skrev han:

            «En interessant observasjon er at kommunen bruker langt mindre ressurser på pleie og omsorg samlet enn landssnittet, til tross for at utgiftsbehovet tilsier at vi har større utfordringer på dette området enn gjennomsnittskommunen» «KOSTRA 2019 og andre nøkkeltall»)

Systematisk underbudsjettering kan nok i stor grad forklare de årlige budsjettsprekkene innen pleie og omsorg. Kommunestyret kan ikke vedta innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester.

I stedet for å ta inn over seg det faktiske behov for pleie- og omsorgstjenester, skyver kommunestyret ansvaret over på de ansatte innen helse og omsorg og forventer at de løser gapet mellom faktisk behov og tildelte ressurser ved å vise større lojalitet til vedtatt budsjett enn til sitt etiske løfte om å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull pleie.

For lite folk i hjemmetjenesten, mangel på både sykepleiere og helsefagarbeidere og nå fastlegekrise kan oppleves som konsekvens av vedtatt politikk

I vedtatt budsjett og økonomiplan for 2023-2026 skriver kommunedirektøren:

·         Handlingsrommet kommunen har i å levere nødvendige helse- og omsorgstjenester til befolkningen, må utforskes i økonomiplanperioden

·         Hvor lovkravet og skjønnsutøvelsen av «sørge for»- og forsvarlighetskravet skal gå, er skal utforskes

·         Utfordringene som må håndteres i dette arbeidet knyttes til at forventningene befolkningen har i noe grad ikke innfris, og å lede ansattes arbeid i å levere tjenester slik at de er i samsvar med vedtaket om tjenester krever godt samarbeid internt og eksternt.

·         Budsjettpremisset kan være krevende å realisere. Økt etterspørsel og høye forventninger, sett i sammenheng med øvrige budsjettpremiss kommunedirektøren har foreslått for sektoren, kan føre til at det øves press på ansatte, ledere og politikere av en slik karakter at det er vanskelig å ha oversikt over situasjonen og slik forringer effekten av iverksatte prosesser og tiltak for å nå vilkåret premisset setter.

Kommunestyret aksepterer at tildelte ressurser til helse og omsorg ikke samsvarer med faktisk behov hos innbyggerne og at administrasjonen skal pålegge de ansatte til å finne ut hvor høyt lista skal legges før du får hjelp og hvor grensa går der kommunen bryter loven.

Kommunedirektøren skriver i driftsrapport 1.kvartal 23:

«Helse og omsorg har en årsprognose etter drift av første kvartal som gir et merforbruk på til sammen ca.7,4 mill.

Merforbruket er knyttet til Hjemmetjenesten og Bo- og dagtilbudtjenesten, og er i hovedsak knyttet til tre forhold:

1.    Det er for tidlig å se økonomisk effekt av reduksjon årsverk

2.    Reduksjon i tjenestetilbud tar tid å se effekten av.

3.    Endring i tjenestetilbud har tatt lenger tid enn forutsatt»

Helsesjefens sommerhilsen er en bortforklaring. Men helsesjefens sommerhilsen er og en del av strategien med å få oss til å senke forventingene.

For å bringe driftsbudsjettet ned på vedtatt nivå pågår det nå et arbeid med å heve lista for å få hjelp og deretter å yte minst mulig hjelp når vedtak først er fatta.

De ansattes etiske grenser strekkes. De som trenger hjelp, får høre at andre har det verre. Pårørende forventes å stille opp mer.

Dette er å velte ansvaret over på kvinner. Vi har nok erfaring fra tildeling av kommunale pleie- og omsorgstjenester til å slå fast at kvinner i større grad enn menn, forutsettes å stille opp uavhengig av jobb og andre omsorgsoppgaver. Eldre kvinner forutsettes å slite seg ut før fellesskapet trår til.

Hvorfor sier ikke kommunestyret kraftfullt fra om at rammene er for små?

Hvorfor sier dere ikke fra om at kommunen ikke kan yte de lovpålagte oppgavene, hvis ikke rammene økes?

Hvorfor mobiliserer dere ikke innbyggerne til kamp for å forsvare velferdsstaten?