Hat, skyting, drap som gjensvar på seksualitet, identitet, kjærlighet. Frykt avler frykt, og viser kun en enda større mangel på nettopp det som kan hele: kjærlighet.

Mange av mine kjæreste er skeive, og noen var også klare for feiringen i Oslo i dag. Jeg er takknemlig for alle som ikke er skadd og har omtanke og trøst til de som sitter i sorg og angst.

Opplevelsen på 70-tallet av å slite ut tre LP album med Dark Side of the Moon, Pink Floyd sitter taktilt i. Storm Thorgerson sitt ikoniske albumdesign viser den fine fordelingen, spredningen av lys i alle regnbuens spektralfarger. Farger vet vi er en opplevelse som skjer i oss som betrakter, regnbuen som fenomen er noe som skjer når vi er i en viss posisjon til usynlige vanndråper som solen bak oss skinner på. Kort sagt: Regnbuen oppstår i kraft av vår posisjon og regnbuens farger er hjernens fortolkning av lyset. Hva har det med det grusomme som igjen har skjedd?

Regnbuen har tung symbolverdi, vi husker den bibelske beretningen med et løftestegn på at storflommen aldri skulle skje igjen. Regnbuen, Bifrost som tegn på broen mellom den guddommelige sfæren og menneskene i norrøn mytologi. Post-apartheid regimet i Sør-Afrika kaller seg «Rainbow nation» (Tutu & Mandela). Og Pride som vil synliggjøre alle de vakre farger som er i oss i kraft av å være mennesker.

Som ung teolog i 1981 måtte jeg bearbeide på den ene siden fakta om at mine nærmeste venner likte noen av samme kjønn og på den andre siden bibelske tekster som angivelig skulle si noe om homofili. Konklusjonen var entydig, terrenget er viktigere enn kartet! Å leve på tvers av det naturlige er og blir unaturlig. Det blir feil å late som om eller bli tvunget til å spille hetro hvis du har vært, er og vil være homse.  De siste tiårene har det for meg vært en polarisering med økte fordommer. Det har jeg til vanlig opplevd som fordummende, avsporende og trist. Men det som skjer NÅ i bittelille Norge er mer enn trist. Det er tragisk! 22/07 var ufattelig, ET menneske og så massiv skade. Men nå å se en manifestering av en mengde menneskers umenneskelige holdninger er groteskt. Homofobe- og lignende perverterte, fordømmende syn på andre mennesker er og blir feil.

Skjønner at jeg setter meg selv i et eller annet glasshus, og ikke ser mine egne fordommer, men når livet er truet bokstavelig talt er det helt avgjørende at vi velger posisjon. Vi må velge livet, vi må velge det jeg velger kalle Kjærlighet. Det er for meg den guddommelige kraft som danner bro, føyer oss alle sammen i et skjørt menneskelig fellesskap. Det er Lyset, det hvite lyset som i våre hjerner blir brutt i alle farger. Mitt poeng er at fargene er bare en tolkning, om enn vakker, men kun en tolkning som skjer i våre hjerner. Det er også i vår tolkning faren ligger. Fokus er Lyset. Vi er.

Måtte drapene i Oslo minne oss om at vi tilhører ett og samme fellesskap. Det vakre vil vi se hvis vi har sola i ryggen.