Igjen kommer spørsmålet opp om næringsforeningene i Levanger skal slå seg sammen. Det har vært en liten gjenganger det siste tiåret. Spørsmålet er reist flere ganger uten at det er endt med ekteskap. Det gjenstår å se om det blir resultatet av denne runden.

foto
Roger Rein er ansvarlig redaktør i Innherred.

Samarbeidet mellom de to næringsforeningene virker å være bedre enn på lenge. Gjennom pandemien har de hatt flere felles oppgaver, blant annet knyttet til å fordele koronastøtte til næringslivet i de to kommunene. De som har ledet næringsforeningene de siste årene har sett fordelene av nærmere kontakt og å lage felles medlemstilbud.

Det er egentlig rart at næringslivet i Levanger og Verdal har holdt seg med to ulike foreninger. Her flyter arbeidsplasser og bedrifter ganske så fritt over Rinnelva. Det er ikke vanskelig å spa opp argumenter som viser at alle burde tjene på at pjaltene ble slått sammen. Men, som vi har sett på mange andre områder: Dette kommer ikke av seg selv.

Næringslivet organiserer seg i en forening først og fremst for å inngå i et fellesskap som ivaretar deres interesser. De ønsker en næringsforening som kan gi dem faglig påfyll, være en givende møteplass og samtidig en sterk pådriver for næringsutvikling. Alt dette burde være gode argumenter for å utvide geografien og gjøre alvor av en felles næringsforening i Levanger og Verdal.

Gå et skritt lenger. I samme slengen bør næringsforeningene vurdere å gå enda lenger. Hvorfor ikke gjøre det på samme måten som næringslivet i flere kommuner rundt Trondheim og deler av Fosen har gjort? De har sluttet seg til Næringsforeningen i Trondheimsregionen fordi de mener den gir dem et enda bedre medlemstilbud og større slagkraft.

Medlemmene vil gjennom en slik tilknytning få et større fagmiljø å spille på. Lokale enheter består, og får tilgang både på støttetjenester og spesialiserte tjenester. Det vil frigjøre de administrative lederne slik at de får konsentrert seg om den viktigste jobben. Det er kanskje riktig å ta et første skritt i Verdal og Levanger. Men, ikke vent for lenge med å gå enda lenger. Jeg tror vi har alt å tjene på å rette blikket mot sør.

(Lederkommentar i Innherred 12. februar 2022)