Så gikk det som mange har følt på og fryktet. Ytterøykylling flytter fra hovedbølet, bort fra øysamfunnet og over på fastlandet. I konkurransen om et egnet industriareal var det Inderøy som trakk det lengste strået. Nå skal bedriften bygge ut et moderne kyllingslakteri og foredlingsanlegg på Lensmyra på Røra.

Roger Rein er ansvarlig redaktør i Innherred.

En trist dag. Fredag ble derfor en trist dag på Ytterøy. Hjørnesteinsbedriften med over 100 ansatte har vært hovedgrunnen til en positiv befolkningsutvikling på øya. Mye arbeidskraft er hentet inn fra Litauen. Arbeiderne med familier har etablert det som framstår som et trygt og godt miljø som er rimelig godt integrert i lokalsamfunnet. Unge barnefamilier har bidratt til å opprettholde aktivitet også ved skole og barnehage på øya.

Bedriftens styre sier at den i utgangspunktet ønsket å fortsette virksomheten på Ytterøy og i Levanger kommune. Styret sier videre at de innser at en slik utvidelse og investering ikke lar seg gjennomføre på Ytterøy. I Levanger fant de ikke egnet og klargjort næringsareal, innenfor de tidsrammer selskapet har for denne investeringen. Heller ikke Verdal klarte å tilfredsstille kravene som ble stilt. Det gjorde de på Røra.

Forsømmelse. I det store bildet synes ikke jeg det har veldig stor betydning om en arbeidsplass ligger på Ørin, Fiborgtangen eller Røra. Alt er innenfor rimelig pendlingsavstand. Tankekorset er der likevel når bedriften sier at også den primært ønsket å beholde aktiviteten i hjemkommunen. Her har kommunen gjennom flere år forsømt arbeidet med å legge til rette med gode industriarealer. Kommunen vil sikkert si at den er godt i gang med dette nå. Det er en liten trøst i dag. Det påhviler også kommunen et betydelig ansvar for å opprettholde aktivitet og bosetting på Ytterøy. Hva og på hvilken måte er ikke godt å si.

Navnet Ytterøykylling vil trolig bestå. Det er godt innarbeidet. Men arbeidsplasser og aktivitet vil forsvinne fra et sårbart øysamfunn. Hvis følgene også blir at de fleste ansatte flytter etter, er det ikke for hardt å bruke ordet katastrofalt. Dette er ikke et dødsstøt mot øysamfunnet, men en betydelig svekkelse dersom noen ikke kommer opp med en svært god idé om hva som nå bør gjøres.

(Lederkommentar i Innherred 29. januar 2022)