Noe av det jeg liker aller best med å være lokalavisredaktør er kontakten jeg har med leserne. Jeg setter umåtelig stor pris på tilbakemeldinger jeg får i ulike sammenhenger. Dem er det mange av. Enten det er folk som jeg treffer ute på byen, eller de som tar kontakt på telefon eller e-post. Det er inspirerende når noen erklærer seg enig eller uenig i dagens lederkommentar. Når de gir skryt til en historie skrevet av en av avisas medarbeidere, eller om de kommer med innspill om saker som vi bør se nærmere på.

Jeg fikk inspirasjon til å skrive om dette etter en telefon jeg fikk i formiddag. Jeg kjenner vedkommende som svært engasjert i mye og mangt. Nå hadde han vært uheldig, og var ikke lenger i stand til å skrive til meg. Men hodet fungerte som det skulle. Derfor kom det en sterk anmodning om at vi måtte se nærmere på en bestemt sak. Gjennom samtalen berørte vi en rekke spørsmål. Han var oppgitt over politikere som ikke var i stand til å skjære gjennom der det etter hans mening var helt nødvendig. Den siste lederkommentaren, om kraftutbygging i Verdalsvassdraget, sa han seg helt enig i, men etterlyste at det ble gjort noe fra sentrale politikere.

– Å hvor jeg hadde ønsket at jeg hadde mange flere år igjen. Der jeg kunne brukt tid på å sette meg inn i saker, og protestert på ting jeg mener var galt, kom det som et lite sukk gjennom telefonen. Det hører nemlig med til historien at vedkommende har nådd middagshøyden i livet og litt til.

Samtalen minnet meg om et av mine siste møter med tidligere fylkesordfører Arne Sandnes. Også Sandnes stilte mange spørsmål. Han tok ikke altfor god fisk, og likte å finne svarene selv. Samtidig forsto han at han aldri ville få svaret på dem mens han ennå levde. Det var da han pekte opp på bursloftet hjemme på Sandnes: «Oppe på der», sa han, «der har jeg bestilt meg en plass og skal sitte for meg selv og følge med. Det er jo så mye spennende som skjer. Jeg må ha det med meg!»

Jeg elsker folk med en slik livsinnstilling. Mitt håp for neste år er bruke enda mer tid på, og løfte fram, engasjerte lesere. Det får jeg muligheten til når Espen Leirset tar over som ansvarlig redaktør, mens jeg går inn i min nye stilling som samfunnsredaktør. Jeg gleder meg allerede.