To bygdesamfunn er i krisestemning i vår. Ytterøy mister hjørnesteinsbedriften Ytterøykylling, og Inndal mister barneskolen. I dagens avis har våre journalister pratet med folk på Ytterøy for å ta tempen på øysamfunnet. Ytterøy-patriot og tidligere Ap-politiker Fanny Gausen beskriver en dyster stemning for øya. Mange av de 100 arbeidstakerne på Ytterøykylling vil forlate øye når den nye fabrikken bygges på Røra. Når slike beslutninger skjer, kan det være vanskelig å se framover.

For folk som bor i disse bygdene, er det naturlig å være skuffet. Men nå er det viktig å ikke grave seg ned. Motløshet er en større risiko for bygdene enn at virksomheter flytter på seg. De som bor på Ytterøy og i Inndal, eller i andre grendesamfunn som sliter i motbakke, har ikke annet valg enn å samle seg og tenke framover.

Det så vi eksempel på tidligere i vinter, da Innherred besøkte folkemøtet på Ytterøy. Nesten 150 mennesker møtte opp for å diskutere hva man skal leve av på øya etter Ytterøykylling. Nettopp slike dugnader trengs for å vekke livsgnisten til live. Her var kommunen, lokalsamfunn og utviklingsselskapet Proneo med for å løfte fram de gode ideene fra de som bor på Ytterøy. Slike initiativ er viktig. Kommune og lokalsamfunn må tenke omstilling, selv om de statlige omstillingspengene lar vente på seg.

Lokale ressurspersoner er særlig viktige nå. Distriktssenteret kaller dem ildsjeler. De kan være både lokale folkevalgte, organisasjonsmennesker, bedriftsledere eller andre som brenner for sitt lokalsamfunn. Mye handler om å frigjøre kraften som finnes i ildsjelene. De bør heies fram, og janteloven må parkeres på dynga.

Dugnad og samarbeid er den viktigste kapitalen i lokalsamfunnet. Dugnadsånden kan vise seg på forskjellig vis. Nå i påska legger frivillige hjelpekorps ned utallige timer for å hjelpe folk til fjells. Hver dag står folk på uten lønn, enten det er i idrettslag, foreningsliv, musikkforeninger eller helsesportslag.

Den kraften dugnaden utgjør, kan ikke overvurderes. Derfor må kommune og bygdesamfunn spille på lag i utvikling av grendene. Det må utformes mål, og de som bor i området må involvere seg i arbeidet. Hvis Ytterøy-samfunnet kommer opp med en god utviklingsplan som krever ekstra finansiering, er det grunn til å tro at kommunen vil stille opp. Det vil være vanskelig å ikke bidra økonomisk til en god utviklingsplan i den situasjonen Ytterøy nå er i.

Men det forutsetter gode mål, sterk involvering og godt samarbeid mellom lokalsamfunn og kommune.