Når et samlet ordførerkorps på Innherred går ut i media, lytter vi. Da er det synd at de gjør seg til ukritiske talerør for landets sterkeste lobby-interesser. Altså energibransjen og NHO.
Energitilgang er den viktigste kampen
«Energitilgang er den viktigste kampen» skriver de. De er redd for tap av arbeidsplasser i Midt-Norge. Men det er mangel på arbeidskraft som er det største problemet nå. Det er bonanza ved Aker Verdal. De må importere så mye arbeidskraft at et gigantisk pendlerhotell er bygget ved verftet. Det kaukes etter kvalifiserte folk i klasserom, pleiehjem og på sykehus. Arbeidsledigheten i Trøndelag er på 1,7 prosent. Den kan i praksis ikke bli lavere. Tap av arbeidsplasser er ikke «den viktigste kampen» nå. Det er snarere å få tak i nok arbeidskraft.
Omtrent samtidig med ordførernes innlegg, går NHO Trøndelag ut med pekefinger til ordførerne. Den nye regiondirektøren Guro Angell Gimse er på misjon for kraftindustrien. Hun sier ifølge Trønder-Avisa til ordførerne: «Dere må tørre å ta de kontroversielle beslutningene, hvis ikke vil nye etableringer av arbeidsplasser skje utenfor landets grenser. Samiske interesser er utfordrende, og dialog og gode avveininger er viktig. Men jeg oppfordrer dere til å tørre å stå i stormen når dere skal ta kontroversielle avgjørelser» sa Gimse på et møte i regionrådet.
Hvilken storm er det Gimse snakker om? På Fosen har Høyesterett konkludert med at det er begått menneskerettighetsbrudd mot samene. Er dette stormen Gimse mener ordførerne bør tåle å stå i? Eller er det ganske enkelt å bygge ned naturtyper og ødelegge natur med vindmøller mellom bakkar og berg?
Et av problemene vi står oppe i, er politiske besvergelser om «Det grønne skiftet». Vi må ta klimaproblemene på alvor. Men vi må gjøre det på rett måte. Ikke ved hodeløse prosjekter som å koble oljeplattformene i Nordsjøen til det norske strømnettet. Eller ved å bygge kraftsluk på land som gir lite tilbake.
I Skien skal Google etablere et gigantisk datasenter som vil bli Norges største forbruker av strøm. I Orkland planlegges en batterifabrikk som vil bruke like mye strøm som hele Trondheim kommune. Ved Hamar skal kinesiske interesser bygge datasenter for Tiktok. Strømforbruket er anslått å være inntil 1,3 prosent av det norske strømforbruket. Hva verdien av disse prosjektene er for det norske samfunnet, er ganske uvisst. Men strømforbruket er kolossalt.
Det grønne skiftet fører ikke til at mindre strøm skal brukes. De nye strømprosjektene kommer oppå eksisterende strømkilder. Vi snakker derfor egentlig om «Det grønne tillegget» i stedet for «Det grønne skiftet». Det kan selvsagt også spørres hvor grønt dette er. For ofte er det viktige naturtyper som kastes over bord i jakten på nye kraftsluk eller nye strømkilder.
Det norske Stortinget har ikke sikret seg noen mulighet for å stoppe prosjekter som legger beslag på avsindige mengder strøm, og som gir tvilsom retur til det norske samfunnet. I tillegg har Stortinget gitt klarsignal for svære overføringskabler til utlandet. Disse har vært bygget ut i stadig større omgang i over 20 år.
Kablene til utlandet gjør at det finnes knapt noen grense for hvor mye strøm som kan bygges ut i Norge: Det vil uansett bli for lite. For med kablene kan vi mate store deler av Europa med strøm. Behovet er nærmest umettelig. Det er selvsagt bra at vi kan avbøte problemene i andre land. Men først og fremst er dette superlukrativt for kraftbransjen. Det vil aldri igjen bli overskudd på kraft og dertil hørende lave priser her til lands. Vannkraftverkene holder bare igjen når strømprisen er lav, og produserer strøm når strømprisen er høy. De kan selge når prisen er som dyrest, både i Tyskland, Nederland, Storbritannia og i Norden.
Summen av dette er høye strømpriser for folk flest her hjemme. Og astronomiske overskudd for kraftbransjen, som i hovedsak er offentlig eid. Altså: Staten suger seg dryg og feit, mens folk blør fra lommebøkene. Kraftbransjen har enorme muskler til å drive lobbyarbeid overfor de folkevalgte om å bygge ut mer strøm. NHO-sjef Ole Erik Almlid kjører på. Det samme kjør hans regiondirektør Guro Angell Gimse. Ordførerne bør ha en kritisk avstand til dette. De bør også ha kritisk avstand til hodeløse stortingsvedtak. Ikke sluke budskapet med søkke og snøre.
For realiteten er at dette er en politisk skapt krise. Oljeplattformene skal kobles på strøm. Og det er ingen ende på strømsluk som etableres på det norske fastlandet, med tvilsom nytte. Store strømkabler til utlandet skal gjøre Norge til «Europas batteri». Dette er ikke god politikk. Derfor er det skuffende når våre ordførere endelig uttaler seg samlet om et viktig politisk spørsmål. De mener mer kraftutbygging er «den viktigste kampen». Dessverre tar de feil. Det er mange andre politiske kamper våre ordførere bør ha lengre opp på lista.