Levangers folkevalgte går på smell etter smell fordi de aldri klarer å bestemme seg. Brannstasjonen er i friskt minne. Med en mer resolutt handling hadde det vært mulig å rette opp feil og mangler, og tilfredsstille Arbeidstilsynets krav, på en langt rimeligere måte enn å måtte bygge ny brannstasjon til 150 – 200 millioner kroner. Verdal sto i samme situasjon. De fant en langt bedre løsning.

Neste prosjekt ut er saken om et storkjøkken. Hadde man valgt en praktisk løsning for fem – seks år, siden hadde Levanger sannsynligvis sluppet unna med en investering på 15 millioner kroner. Men, samarbeid med Verdal ble uaktuelt etter folkeavstemningen. Etter at planene om storkjøkkenet har rullet fram og tilbake i mange år, er prislappen blitt på 55 millioner kroner. Politikerne, som har sagt både A og B, føler seg tvunget til å si C. Det gjør de selv om et storkjøkken på Skogn koster langt mer enn det smaker.

Jeg bruker å bla meg bakover i tid for å prøve og finne ut hvorfor det har gått som det har gått. Når det gjelder historien om storkjøkkenet, anbefaler jeg også Levangers folkevalgte om å gjøre den øvelsen. Om ikke annet enn for å se om det finnes noe å lære av. Det vil overraske meg veldig om de ikke finner det. Hvis de leter. Og hvis de vil.

Stolthet. Valget av Skogn på bekostning av Rinnleiret, tilbake i 2016, kom som et direkte resultat av kommunesammenslåingen som det ikke ble noe av. «Vi må ta utgangspunkt i det som gagner Levanger best, og da peker Skogn seg ut som det beste alternativet», var forklaringen fra daværende ordfører Robert Svarva.

Nå vet jeg ikke hva Svarva og de andre legger det som «gagner Levanger mest». Jeg har vanskeligheter med å forstå at det er innbyggernes beste de har i tankene sine når de opptrer som de gjør i disse sakene. Det ser heller ut som at Levanger, den gangen som nå, virker å være ganske så vaksinert mot samarbeid med andre kommuner, hvis det ikke «gagner Levanger mest». Både storkjøkken og brannsak er eksempler på det.

Mitt beste råd er at kommunens folkevalgte kaster av seg stoltheten. Den kler dem ikke. De må heller prøve å lære av sine feil.

(Lederkommentar i Innherred 8. februar 2022)