Skjebnen til Levanger fotballklubb har havnet i hendene til Levanger formannskap. I en søknad til Levanger kommune ber klubben om å få ettergitt 250.000 kroner i lån. Årsaken er strenge krav fra Norges Fotballforbund om økonomisk soliditet. Dersom klubben ikke får ettergitt lånet fra kommunen, trues de med å kastes ned til tredje divisjon. De risikerer også å starte neste sesong med åtte minuspoeng.

Krisen som klubben står i nå, er et etterslep av kostnader fra de rykket ned fra Obos-ligaen. I 2018 hadde klubben et budsjett på 14 millioner kroner. I 2021 var budsjettet på 5,5 millioner kroner. Tallenes tale er klar: Klubben har vært gjennom en brutal hestekur de siste årene, hvor budsjettet er kuttet med nesten to tredeler. Alle som legger ned et stort antall dugnadstimer på Moan, har følt på hestekuren de siste årene. For disse vil det oppleves svært urimelig dersom klubben presses ned i divisjonssystemet av økonomiske årsaker.

Levanger FK spiller rollen som toppklubb i Levanger. De har en rolle i å synliggjøre byen og navnet Levanger, men også som inspirasjon for gutter og jenter lenger ned i aldersgruppene. Hovedtrener Per Verner Rønning har gjort en formidabel innsats, med gode sportslige resultater og få ressurser. Imidlertid er det få A-lagsspillere med lokal forankring. Derfor er det bra at klubben har startet det langsiktige arbeidet med å støtte breddeklubbenes arbeid med spillerutvikling. På denne måten bidrar LFK til å bli en senter for fotballutvikling for barn og unge i Levanger. Slik finnes det mange muligheter av i større byer som Trondheim og Oslo. Hvis Levanger FK går over ende, vil et viktig utviklingsmiljø forsvinne for ungdom på Innherred. Over år vil utviklingsarbeidet forhåpentlig også føre til flere lokale spillere på A-laget. Det bør være et mål slik at LFK-stallen består hovedsakelig av lokale spillere. Det vil forhåpentlig også gi publikum lyst til å komme på Moan.

Hovedargumentet fra kommunedirektøren for å si nei til fotballklubben, er frykten for å skape presedens. Dette er en rimelig vurdering fra en byråkrat. Men politikerne er ikke byråkrater, og de kan vurdere saken annerledes. Politikerne kan for eksempel vektlegge at klubben er noe annet enn breddeklubbene, og derfor kan støttes i en ekstraordinær situasjon. Dertil kommer at et nei neppe vil bringe noe godt med seg økonomisk. Et nedrykk til tredje divisjon, eller i verste fall en konkurs, vil neppe gjøre klubben bedre i stand til å gjøre opp for sine forpliktelser over Levanger kommune. Et nei til klubben kan være et riktig byråkratisk prinsipp, men likevel politisk feil.