Det står bra til med ytringsfriheten i Norge, slo Ytringsfrihetskommisjonen fast i høst, bortsett fra på ett sted: i arbeidslivet. Mens kravene til mangfold og åpenhet aldri har vært større, blir takhøyden for å ytre seg bare lavere. Ytringsfriheten kveles av interne kjøreregler, egne punkter i arbeidskontrakter og omdømmefiksering, ifølge Ytringsfrihetskommisjonens utredning. – Folk føler seg ikke frie til å delta i samfunnsdebatten. Større ytringsfrihet i arbeidslivet er den enkeltfaktoren som ville løftet kvaliteten på det offentlige ordskiftet mest, sier Kjersti Løken Stavrum, leder for Ytringsfrihetskommisjonen til Dagens Næringsliv. Det har hun helt rett i.

Derfor er det et stort problem når ansatte i Verdal kommune kan lese i en intern instruks - sågar formulert som en «kommando» - at de ikke skal svares på spørsmål fra journalister. Journalister skal heller ikke slippes inn der folk jobber, under den helt generelle begrunnelsen «personsensitive opplysninger». Dette stinker. Det er misbruk av lovverket om taushetsplikt. Det er fullt mulig å legge til rette for å ta imot journalister på besøk, og samtidig ivareta personvernet. Instruksen som er gitt, med uklar tidsangivelse, er en elendig måte å skape god ytringskultur på. Ledere må sørge for at ansatte hele tiden føler trygghet for at de kan delta i offentlig debatt. Kommunedirektør Geir Olav Jensen har forsøkt å rydde opp, men dette er et arbeid som krever arbeid over tid fra kommunens ledelse.

Kommunalsjef velferd Anne Kari Haugdal og kommunedirektør Geir Olav Jensen har en jobb å gjøre for å skape bedre ytringskultur i Verdal kommune, mener redaktør Espen Leirset. Bildet er tatt i en tidligere anledning. Foto: Tor Ole Ree (arkiv)

Hvordan kan vi vite hvor skoen trykker innen pleie- og omsorgssektoren dersom de ansatte ikke tar ordet offentlig? Hvordan skal vi få kjennskap til problemer i skolen dersom lærerne ikke deltar i debatten? Hvordan skulle vi fått vite om problemene med Helseplattformen dersom ansatte ved sykehusene ikke hadde sagt fra om problemene?

Vi får høre fra ledere i kommunen om at innføringen i kommunen går så meget bedre enn i sykehusene. La oss håpe det er sant. Men kan det tenkes at det er ytringskulturen i kommunene som er for dårlig? At vi ikke får høre historiene der IT-systemet fungerer dårlig, fordi de ansatte vegrer seg for å fortelle om det? Vi vet ikke. Men vi vet en ting: Det er fortsatt en jobb å gjøre for å styrke ytringskulturen i kommunen.

Hvordan kan vi vite hvor skoen trykker innen pleie- og omsorgssektoren dersom de ansatte ikke tar ordet offentlig, skriver redaktør Espen Leirset.