Jula 1914 var det storkrig i Europa. Ved juletider dette året, skjedde en rekke uoffisielle våpenhviler mellom soldatene. Britiske soldater delte juleønsker og juleønsker i ingenmannsland. Ved enkelte tilfeller skal det ha blitt opprettet kontakt mellom de stridende, og det kunne foregå utveksling av gaver. På juledagen beveget soldatene seg ut i ingemannsland der de minglet, delte mat og byttet suvenirer med motparten. Det skal ha foregått felles begravelsesseremonier, allsang med julesanger og fotballkamper mellom de stridende. Det samme skjedde i 1915, men i mindre omfang. Da generalene hørte om de spontane våpenhvilene, ble det nedlagt strengt forbud og straff for slik adferd.

Denne jula er det vanskelig å ikke tenke på krigen i Ukraina når julefreden senker seg her hjemme. Historien fra 1914 gir et slags håp om menneskelighet i den tragiske tiden, skriver redaktør Espen Leirset.

Historien forteller noe om at folk er folk. Soldatene som er i skyttergravene, har ikke noe utestående med soldatene de kjemper mot. Dagens russiske 19-åringer har mer til felles med sine jevnaldrende fra Ukraina, som de tvinges til å skyte på, enn de har til sine ledere. Det er nettopp derfor krigen er så tragisk: Krig produserer tapere, ikke vinnere.

Denne jula er det vanskelig å ikke tenke på krigen i Ukraina når julefreden senker seg her hjemme. Historien fra 1914 gir et slags håp om menneskelighet i den tragiske tiden. Fortellingene fra fronten i Ukraina gir desverre lite håp om medmenneskelighet. Tvert imot hører vi om bestialske overgrep og terrorbombing i regi av den russiske staten. Putin har sittet som leder i Russland i over 20 år. Så lang periode ved makten har en tendens til å gjøre noe med hodet. Som kjent vil makt korrumpere, og statsledere som sitter så lenge går gjerne inn i en slags boble hvor de identifiserer seg selv med staten. «Staten, det er meg» som den eneveldige Ludvig 14. skal ha sagt. Putin føler det nok på samme måte.

Selv om 2022 er vanskelig for mange også her til lands, er vi heldige her på Innherred. Vi lever i fred, og landet er rikt. Som lokalavis er det viktig å minne om dette, for vår jobb er å løfte fram også de små problemene. Mens vi irriterer oss over snø, brøyting og skiløyper, betaler man i Ukraina den høyeste prisen. Innimellom den fredfulle jula vår her hjemme, skylder vi å tenke på dette. Og vi skylder å ta imot de ukrainske flyktningene så varmt vi kan.

Innherred ønsker alle lesere en fredfull jul.