Denne uka har Innherred publisert mange artikler om Helseplattformen. Roald Bergstrøms innsiktsfulle artikler her i Innherred har preget debatten.

Vi aner konturene av et nytt, klassisk skandaleprosjekt i offentlig regi. De massive problemene ved St. Olavs gjør at enkelte har tatt til orde for å skrote hele Helseplattformen. Et motargument er at man isåfall har kastet bort over fire milliarder kroner. Men denne kostnaden føyer seg bare inn i rekka av penger som kan settes på kontoen for mislykkede IT-prosjekter her til lands. Det finnes en del slike skandaler etterhvert, og det er forsket en del på dem. Det siste store skandaleprosjektet som ligner på Helseplattformen, heter Akson. Det var et svært IT-prosjekt estimert til en kostnad på over 20 milliarder kroner, og som skulle innføres i de andre helseregionene her i landet. Prosjektet ble skrotet etter å ha brukt 240 millioner kroner på planleggingskostnader. Et annet skandaleprosjekt er innføringen av nytt IT-system i NAV. Dette prosjektet skulle koste 3,3 milliarder kroner, og ble skrotet i 2019 etter å ha brukt 340 millioner kroner. Vil Helseplattformen føye seg inn i rekka av IT-prosjekter på historiens skraphaug?

En annen innsikt fra forskningen på offentlig sektor, er at det er ganske vanlig å mislykkes med reformer og store endringer. Det gjelder ikke bare her til lands. I det store forskningsprosjektet Cocops studerte man hvor vellykket reformer i europeiske land er. Konklusjonen er at reformene lykkes bare litt oftere enn de mislykkes. Det er altså all grunn til å la varselklokkene kime når en politiker, direktør eller styreleder foreslår en svær endring for å løse et problem. Forskning fra nobelprisvinneren Daniel Kahneman viser at mennesker har en notorisk trang til å overvurdere sannsynligheten for suksess, og undervurdere sannsynligheten for fiasko. Her er det kanskje noen styremedlemmer eller direktører i Helse Midt-Norge som kan kjenne seg igjen.

Dersom Helseplattformen blir skrotet, vil det føye seg inn i rekken av skandaleprosjekter innen IT i offentlig sektor her til land, skriver redaktør Espen Leirset.

For å lykkes med store endringer, bør man lytte til de som har skoene på. I sykehusene er det først og fremst de som står i klinikken og behandler pasienter. Når denne gruppen går i fakkeltog mot IT-prosjektet, slik de har gjort to ganger i Trondheim, har avstanden blitt for stor mellom de som har besluttet, og de som skal gjennomføre. Da blir sjansen for å lykkes minimal.

Red. anm: I en tidligere versjon av denne lederen sto det at Akson og IT-prosjektet i NAV hadde kostet over 20 milliarder og 3,3 milliarder kroner da de ble stoppet. Dette var de totale prosjektkostnadene dersom de ble gjennomført. Prosjektene ble stoppet etter å ha brukt henholdsvis 240 millioner kroner og 340 millioner kroner, ifølge Aftenposten.

Her kan du lese artiklene av Roald Bergstrøm om Helseplattformen: