Bondemøtet på Stiklestad ble et mektig signal til regjeringen: Over 500 gårdbrukere møtte opp for å vise at det er økonomisk krise i norsk landbruk. Initiativtagerne, med Morken-familien i spissen, fortjener ros for å ha satt i gang et opprop som blir lagt merke til i regjeringskorridorene.

Den internasjonale krisen er et viktig bakteppe for å forstå hva de lokale gårdbrukerne nå står oppe i. Pandemien førte til lavere produksjon av varer i Østen, kombinert med dårligere flyt på verdenshavene. Det førte til at prisene steg på mange varer alt i fjor. Etter at Russland invaderte Ukraina i vinter, har den internasjonale krisen forsterket seg kraftig. Det gjør også utsiktene for landbruket dystrere.

Den internasjonale krisen påvirker norske gårdbrukere på flere måter. Prisene på kunstgjødsel og kraftfôr går kraftig opp. Marit Anna og Eirik Morken illustrerte utviklingen overfor Innherred tidligere i uka: I 2017 betalte de 3000 kroner for et tonn kunstgjødsel. Nå betaler de over 10.000 kroner for samme mengde. Alle forstår at dette er en ekstrem situasjon. Denne prisutviklingen er heller ikke noe gårdbrukerne kan styre selv. De er en direkte konsekvens av den internasjonale krisen. Det er dessverre sannsynlig at prisene vil gå videre opp. Ferske tall fra Eurostat i mars viser at eurosonen styrer mot en årlig inflasjon på 7,5 prosent. For energiområdet, som påvirker prisene på kunstgjødsel, kan inflasjonen komme opp i 45 prosent. Det er helt ekstremt, og ligner ikke på noe vi har stått oppe i før. Dette lover ikke godt for 2022.

Fra en økonoms ståsted finnes det èn kraftfull løsning på å løse inflasjonen: Det er å øke renta. Den norske sentralbanken har også varslet at renta vil gå videre oppover i 2022. For gårdbrukere som har investert tungt for å modernisere fjøs og gårdsanlegg, er dette dårlig nytt.

Det er for ille hvis gårdbrukerne sitter igjen med regningen for en ambisiøs landbrukspolitikk, og en økonomisk utvikling de ikke selv kan påvirke.

Men de store investeringene i landbruket er en villet politikk fra ulike regjeringer. Det har dreid seg om å bygge større og mer moderne gårdsbruk. Den høye belåningen i norsk landbruk er derfor også et politisk ansvar. Det er for ille hvis gårdbrukerne sitter igjen med regningen for en ambisiøs landbrukspolitikk, og en økonomisk utvikling de ikke selv kan påvirke.

Pandemien og Ukraina-krigen gir landbruksminister Sandra Borch gode argumenter for å overbevise sine statsrådkolleger om at årets landbruksoppgjør bør være ekstraordinært stort. Det trengs en stor krisepakke for norsk landbruk.