Hvem var Norges første konge? Dette spørsmålet hører vanligvis hjemme som barneskolepensum, men denne uka er det barne- og familieminister Kjersti Toppe som kalles til kateteret på Stortinget. Det er stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) som stiller to enkle spørsmål til statsråden: Hvem var Norges første konge? Og når ble Norge samlet til ett rike?
Reagerer kraftig på Stiklestads nasjonaljubileum
Statsråden kan knapt svare noe annet enn at den norske kongerekka starter med Harald Hårfagre. Han ble landets første konge etter slaget ved Hafrsfjord (ca. 872), og underla seg deretter store deler av Sørvestlandet. Det var et langt mindre rike enn dagens Norge, men det dateres likevel som den første rikssamlingen - fordi Norge med dette ble ansett som et eget land av de andre kongene rundt Nordsjøen.
Hvorfor stiller Kristjánsson dette infantile spørsmålet til statsråden? Bakteppet er Stiklestads nasjonaljubileum i 2030, som kalles «Norge i tusen år». Kristjánsson mener jubileet er en tilsnikelse av Stiklestads rolle i vårt lands historie, på bekostning av Hafrsfjord, som ligger i hans hjemfylke Rogaland. Historisk sett har rogalendingene et poeng: Kongerekka vår starter med Harald Hårfagre. Dermed er det ikke å komme utenom Hafrsfjords betydning som starten på den norske kongerekka.
Dette underkjenner ikke Stiklestads viktige rolle. Stiklestad er arnested for Norge som et kristent land, og gjennom dette en pilar for vår nasjonale arv. Olav ble helliggjort, og Nordens eneste katedral ble bygget på hans grav i Trondheim. Men hvordan feire dette i dagens tidsånd, hvor begrepene «nasjon» og «kristen kulturarv» har blitt problematiske begreper? Konsekvensen er at kristendommen tones ned, og Stiklestads plass i historien blir omskrevet til det professor Eivor Oftestad omtaler som en «statlig initiert feiring av egne politisk vedtatte verdier, oppsummert i mangfold, uenighetsfellesskap og FN's bærekraftsmål.»
Slaget på Stiklestad kan forstås som irrelevant for kristendommen som den dominerende religionen i Norge
Hva vil vi med nasjonaljubileet 2030?
For direktør Heidi Anett Beistad ved Stiklestad nasjonale kultursenter blir det en kunst å balansere den historiske arven på Stiklestad. Årets Pride-markering viser at hun er opptatt av å spille på lag med samtidens diskurser. Å balansere dette med å ivareta fortellingen om landets kristne kulturarv er den krevende oppgave som må gjøres i årene fram mot 2030.