Kampen som nå utspiller seg i Levanger Ap viktig for hele Levanger. Det dreier seg om hvem som skal utfordre Anita Ravlo Sand (Sp) i kampen om ordførerklubba neste år.

I det ene hjørnet står partileder og favoritt Tone Wanderås. I det andre hjørnet står Svein Erik Veie, som har lang politisk erfaring.

Tone Wanderås er fra offentlig sektor, og er hovedverneombud ved sykehuset. Svein Erik Veie er fra privat sektor, og har fagforeningsbakgrunn i Fellesforbundet. Dette er nok en viktig forskjell i hvilken tilnærming de to har til praktisk politikk. Veie er klar på at han vil ta politisk sterkere grep, og med en ganske klar vilje og retning på hvor han vil. I intervjuet med Innherred nevner han verdalsordfører Bjørn Iversen som en inspirasjonskilde i næringspolitikken. Wanderås framstår mer samlende, og som er opptatt av å ha støtte i partiet på sine valg. Dette gjør henne nok litt mer uklar på hva som er hennes klare strategi for Levanger.

Hvis vi hever blikket, kan vi identifisere to fløyer som har etablert seg i sosialdemokratiske partier i flere land de siste årene. Den ene fløyen er den liberale, som består av høyt utdannede grupper, ofte offenlig ansatte, som er liberal i verdispørsmål og i innvandringsspørsmål. Denne fløyen har orientert seg bort fra typisk klassepolitikk, og mer mot kjønn-, rase-, minoritets- og seksuell identitetspolitikk. Dette kan oversettes til «byenes Ap», hvor de viktigste velgergruppene er i byene.

Den andre fløyen omtales i tidsskrifter som en type venstrekonservatisme, som har sin velgerbase i den tradisjonelle arbeiderklassen. I denne fløyen er klassepolitikken fortsatt levende. De kombinerer et konservativt syn i kulturelle spørsmål som nasjonal identitet og innvandring, men med venstreorienterte posisjoner i økonomiske og sosiale spørsmål, for eksempel offentlig velferd. Dette kan oversettes til «bygdenes Ap», siden velgerbasen i større grad er på landsbygda.

Tone Wanderås er fra offentlig sektor, og er hovedverneombud ved sykehuset. Svein Erik Veie er fra privat sektor, og har fagforeningsbakgrunn i Fellesforbundet. Dette er nok en viktig forskjell i hvilken tilnærming de to har til praktisk politikk, skriver redaktør Espen Leirset.

Selv om fløyene ikke er egnet til å båssette Wanderås eller Veie, er de et interessant bakteppe for å analysere hva som skjer i Ap. Det er interessant at to kandidater tar opp kampen mot hverandre.

Både Wanderås og Veie fortjener derfor ros for at de er villig til å ta kampen for å bli ordfører. Demokratiet er avhengig av folk som er villig til å ta slike posisjoner.