Denne uka var det byutviklingsverksted i Levanger. Dette omtales som «et årlig arrangement og en møteplass for dialog om attraktiv og bærekraftig by- og stedsutvikling.» I år deltok Ivar Koteng, som er kjent som mer enn mangeårig styreleder i Rosenborg Ballklubb. Han er en av Trøndelags fremste eiendomsutviklere. I Levanger eier han 2000 kvadratmeter forretningslokale. De står tomme. – Vi vet ikke hva vi skal gjøre, sier Koteng. Det er dessverre risikosport å bruke egne penger for å utvikle Levanger sentrum.

Ivar Koteng har den mest presise problembeskrivelsen i debatten om Levanger sentrum så langt, skriver redaktør Espen Leirset Foto: Anders Vinje

Ivar Koteng har den mest presise problembeskrivelsen i debatten om Levanger sentrum så langt. Han synes Levanger sentrum har hatt en trist utvikling etter at han kjøpte gamle «Bøndenes hus» ved torvet i Levanger i 2008.

Ethvert sted trenger et sentrum som motor for utviklingen. Folk må trives i sentrum. Det må være et sted folk ønsker å oppsøke, fordi det er koselig å være der. Debatten må ikke henfalle til diskusjon om parkeringsavgift eller ikke, men hvilke strategiske grep kommunen kan ta for å utvikle sentrum. Ikke for næringsliv, butikker eller biler. Men for folk. For hvis folk vil til sentrum, vil alt det andre komme på plass. Det er helt avgjørende at Levanger formannskap med ordføreren i spissen tar eierskap til problemene i Levanger sentrum. Det trengs for det første en tverrpolitisk satsing, hvor de partimessige kjepphestene legges til side. For det andre trengs det samskaping i praksis – samskaping med det lokale næringslivet og andre aktører.

Samskaping er det nye moteordet i kommunene for tiden. Det er et viktig ord, og det handler om at kommunen ikke bare skal bestemme gjennom pålegg og vedtak. Kommunen skal også peke retning i samfunnet, slik at alle gode krefter kan være med å bidra til å oppnå visjonen. Men hva er visjonen? For å lykkes med samskaping, trengs en klar retning. Det trengs en visjon som folk flest er villig til å stille seg bak. Det er ikke mulig å trekke i samme retning hvis man ikke er enig om hvor man skal. Det store spørsmålet blir derfor: Hva er den politiske visjonen for Levanger sentrum? Hvor vil vi? Og det neste spørsmålet er strategisk: Hva kan vi gjøre for å komme oss dit?