Da seksåringene begynte i skolen i 1997, skulle det første skoleåret være et førskoleår. Læringen skulle skje i form av pedagogiske leker, slik at våre småtasser fikk en myk overgang fra barnehage til skole. Så kom det såkalte Pisa-sjokket på begynnelsen av 2000-tallet. Målinger av lese- og regneferdigheter viste at norske skolebarn presterte dårligere enn barn fra andre land. Dette la grunnlaget for en stor skolereform, det såkalte Kunnskapsløftet, med mer vekt på teori og regning.
Den norske skolen var opprinnelig tuftet på at barna skulle lære seg danning, det vil si å bli gagns samfunnsborgere. Kunnskapsløftet beredte grunnen for at skolen skal bli mer som en ferdighets-maskin. Man skal lære barna ferdigheter som lar seg måle i tester som sammenlignes mellom andre rike land i verden. Meningsskapende lek har liten plass i et slikt skoleregime. Dette er bakteppet for at norsk skole har forlatt leken og lagt stor vekt på teori, slik en ny rapport viser. Resultatet er at barna som ikke presterer fra middels nivå og oppover lett føler seg som skoletapere fra ung alder.
Slik bør det ikke være. En fem- og en seksåring finner stor mening i lek sammen med jevnaldrende, og leken kan gi stor læring. Dyktige lærere er fint i stand til å skape læring gjennom lek. – Jeg brenner for at leken skal inn i skolen igjen. Å sitte og lytte i 45 minutter er ikke lett for en seksåring. De elsker å lære, men må lære på sin måte og det er gjennom leken, sier rektor ved Mosby oppvekstsenter i Kristiansand, Karen Stenslund til NRK.
Professor Elisabeth Bjørnestad ved fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslo Met er også bekymret. – Det bekymrer meg spesielt at læringen blir satt så i fokus, og særlig bokstavinnlæringen. Det vil jo ta motet av veldig mange femåringer, at de allerede skal begynne å lære å lese og skrive det første halvet året på skolen, sier hun til NRK. Det har blitt mindre tid til spontan lek på skolen, og klasserommene er mer lærerstyrt, viser forskningen.
Læreren og professoren som NRK har snakket med har helt rett. Det er grunn til å håpe at kunnskapsminister Tonje Brenna deler problemforståelsen. De minste barna bør ikke gjøres til skoletapere. De bør få leke mer i skolen.