Studentene bør ikke framstille studentlivet som svært hardt. Det er jevnt over ikke så verst å være student i Norge.

Høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har fått studentene i Oslo og Bergen på nakken. Studentparlamentet i landets to største byer har erklært ministeren «persona non grata». Det er latin for en uønsket person, og er et sterkt uttrykk. Det forbindes vanligvis med å utvise diplomater som er mistenkt for spionasje eller gjør andre brudd på diplomatisk etikette. Leder av Studentparlamentet ved UiO Oline Sæther (27) har uttalt til Universitas at studenter opplever at de ikke blir prioritert, og at resolusjonen er et uttrykk for denne frustrasjonen.

Studentene må passe seg for å framstå som klienter på vegne av «han stat», skriver redaktør Espen Leirset.

Ola Borten Moe har kontret med å kalle studentenes uttrykksform for «pubertal». Han mener det er en uting å kansellere de man er uenig med. Han argumenterer videre med at samfunnet står overfor store utfordringer. «Vi har en verdensøkonomi på vei ut av pandemi og en krig i Europa som slår inn i realøkonomien for alle, også for studentene. Forrige regjering kunne bevilge seg ut av problemene ved å ta av oljepengene. Det kan vi ikke nå, og vi er nødt til å prioritere», sier han til Khrono.

Studentene har ingen god sak når de snakker for sin egen syke mor i en tid hvor alle får det tøffere. De må passe seg for å framstå som klienter, for det er de ikke. Studentenes problem er at kritikken mot statsråden er ganske lite presis. De er misfornøyde med at han ikke reagerte slik de ønsket på en helseundersøkelse blant studentene, og de er kritisk til at utenlandske studenter pålegges skolepenger. De mener videre han er en dårlig lytter. Vi oppfordrer studentene i Oslo og Bergen til å løfte blikket. Sammenlignet med andre land har norske studenter det godt. Når landet må spare penger, er det ikke unaturlig å innføre en avgift for utenlandske studenter. De sparte pengene kan brukes på andre viktige tiltak, som eksempelvis flere studieplasser.

Det er litt urovekkende at landets ressurssterke ungdommer først og fremst lar seg høre i offentligheten når de klager over egen situasjon. Vi etterspør studentenes engasjement, men ikke først og fremst om egen velferd. Studentene bør ikke omgjøre ytringsfriheten sin til sutringsfrihet. Det kler dem dårlig.