Min eldste datter Ida går i tiende klasse og innen utgangen av februar skal hun gjøre et av sine viktigste valg i sitt liv: Velge studieretning på videregående skole. Dette valget har store konsekvenser for framtidige jobbmuligheter, trivsel og livssituasjon. Så spør hun meg om råd. Hva i alle dager skal jeg svare?
Jeg vet at dette valget kommer brått på mange tiendeklassinger og foreldre. Mange kommer til å ta et valg som de vil angre på. I Norge er det nesten en tredjedel som dropper ut og slutter på videregående. Vi snakker om nesten 20.000 ungdommer hvert år. Dette er trist for dem det angår og det er kostbart for samfunnet.
Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. I tillegg er det en sterk sammenheng mellom frafall fra videregående opplæring, sosial ekskludering, dårlig helse, kriminalitet og dårlige materielle levekår. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring økes fra 70 til 80 prosent. Store tall og mange skjebner med andre ord.
Hva kan vi foreldre, skole og næringsliv gjøre for at ungdommen vår i større grad skal velge utdanning som de vil trives med? Jeg tror at det i stor grad handler om å gi de unge håpefulle mer erfaringsbasert kunnskap om yrker og muligheter. Jeg ønsker at min Ida skal ta et bevisst valg der hun har gjort seg opp en mening om hva hun vil trives med og ikke. Og hva dette vil kreve av henne.
Skole og arbeidsliv må samarbeide mye tettere for å øke denne bevisstheten, det er uante pedagogiske muligheter i et tettere samarbeid. Det finnes knapt et fag som ikke kan levendegjøres i møte med den virkelige verden slik den fortoner seg i arbeidslivet. Det ligger store gevinster i et slikt samarbeid for offentlige og private bedrifter også, det er mange som sliter med rekruttering og dårlig omdømme.
Et annet godt råd jeg kan gi til Ida er at hun bør velge noe som hun er genuint interessert i – uavhengig av lønn og status. Da blir det enklere å finne gleden i hverdagen. Utdannelsen er grunnlaget for 40-50 år i arbeidslivet og som Rotmo har sagt det, «Løkka i livet, det e i arbeide det e lagt». Lønn havner ofte på 5.-.6-plass når arbeidstakere skal rangere «lykke»-faktorer på jobben. Følelsen av å gjøre en god og meningsfull jobb og mulighetene for utvikling og læring rangeres foran. Men vi har vel alle møtt noen som allerede før de har passert 50 år har startet nedtellingen til pensjonisttilværelsen. Til disse er det fristende å si Get a life! Det handler om innstilling. «Alle disse dagene som kom og gikk – ikke visste jeg at de var selve livet» leste jeg i kalenderboka mi en gang for lenge siden. En tankevekker som har preget meg positivt siden.
Noe som gjør utdanningsvalget enda mer komplisert nå enn tidligere, er at vi står i startgropa på en utvikling med enorme endringer som følge av massiv digitalisering og robotisering i arbeidslivet. Teknologiendringene vil berøre alle sektorer og yrker i årene som kommer, mange yrker vil forsvinne og nye vil dukke opp. Det blir sagt at halvparten av jobbene slik vi kjenner dem i dag, vil være borte i 2030. Da har Ida ennå ikke rukket å bli 30 år. Men heldigvis så vil det dukke opp mange nye spennende jobbmuligheter også som vi ikke kjenner i dag.
Vi som har vært i yrkeslivet noen år vet at teknologi og organisering endrer seg over tid. Hvis vi tar en titt i bakspeilet blir vi ofte overrasket over hvor mye som har endret seg på 10-15 år på egen arbeidsplass. I framtidens arbeidsliv vil endring og omstilling foregå kontinuerlig, det blir en del av hverdagen. Vi må løfte fram det positive som ligger i dette, vi må fokusere på mulighetsrommet og dempe den iboende uroen for det ukjente. Jeg håper min Ida blir endringsglad og ser mulighetene.
Kontinuerlige endringer krever livslang læring. Utdanningen du tar som ung vil bare bli en startplanke og en inngang til arbeidslivet. Det meste av kompetansen må tilføres underveis, helt til arbeidsdagens slutt, fra bleie til master til bleie.
Så kjære Ida. Tenk gjennom hva du vil og hva du trives med. Gjør deg opp en mening basert på halvparten hjerte, en fjerdedel hode og en fjerdedel magefølelse. Utvis mot - gjør det du har lyst til, ikke dilt etter andre. Og husk: Hvis du noen gang tror du er ferdig utlært, er du ikke utlært, men ferdig.
Per Anders Folladal
Kulturpersonlighet, daglig leder i Proneo