Donald Trumps prosjekt er stort. Det er å skylle ut dagens samfunnselite, med en ny og nasjonalt orientert elite.

Det har blitt klart at Steve Bannon er den viktigste rådgiveren som står bak Trump. Han er sjefideologen, som har fått en uhyre sentral posisjon i det Hvite Hus. For å forstå Trump, må vi derfor forstå Steve Bannon. Hvem er han, hvordan tenker han, og hvilken betydning vil han ha?

I den politiske retorikken reduseres lett omtalen av Trump og Bannon til ganske enkle stereotypier. Bannon blir omtalt som rasistisk av politiske motstandere, og Trump ble av kollega Idar Kjølsvik omtalt som fascist i denne spalten tidligere i vinter. Det er lett å være kritisk til Trump og Bannon, men jeg tror disse merkelappene først og fremst bidrar til sterkere polarisering mellom de som heier på Trump og oss andre. For det andre sperrer slike merkelapper for en analytisk tilnærming, og gjør det vanskeligere å forstå Trump og Bannons gjennomslag i store befolkningsgrupper.

Steve Bannon har jobbet som investor på Wall Street, og ble blant annet søkkrik ved å investere i fjernsynsserien Seinfeld på 1990-tallet. Senere jobbet han på Wall Street. Hans anti-islamske oppvåkning skjedde da flyene krasjet på Manhatten i 2001. Den andre store oppvåkningen skjedde under finanskrisen i 2008. Mange på Wall Street beriket seg kolossalt, mens systemet gikk i dass, slik vi så det i filmen Margin Call som gikk på NRK for et par uker siden. Men ingen ble straffet, fordi finanssystemet var så integrert i den offentlige og politiske verden. Too big to fail, var omkvedet. For Bannon skal oppvåkningen ha skjedd da han oppdaget at hans far, som var småsparer, fikk sin oppsparte pensjon nedsmeltet, mens rikingene på Wall Street tjente stort, og gikk fri.

Bannon forsto bedre enn de fleste hvilken kolossal misnøye finanskrisen skapte i den amerikanske arbeider- og middelklassen. Mange jobber hardere enn noen gang, men sitter igjen med mindre penger i pengepungen enn før. Det skyldes et økonomisk-politisk system som favoriserer de superrike. Mens de superrike betaler valgkampen, sørger politikerne deretter for at myndighetene er vennligsinnet. Bannon kaller dette «crony capitalism», som kan oversettes til korrumpert kapitalisme. Valget av Trump kan ses som motreaksjonen til dette. Av mange slagord hos Trump, var det et som ga særlig gjenklang for den amerikanske arbeiderklassen: The system is rigged.

Men hva er Bannons løsning? Bannon er erkekapitalist, men han vil etablere en ny form for nykapitalisme, som vi kan kalle for «nasjonalistisk kapitalisme». Det er en kapitalisme basert på konservative, nasjonale verdier, hvor de rike skal føle mer verdimessig forankring til arbeiderklassen. Tankegangen er at en slik solidaritet ikke eksisterer nå, fordi det er lite felles verdisett mellom folk. I Bannons forståelse skyldes dette at en stor del av arbeiderklassen består av utenlandske personer, som dels arbeider i andre land, og som amerikanere flest ikke har noen verdimessig forankring til. For Bannon er muren mot Mexico, og innreiseforbudet fra muslimske stater, en måte å styrke verdifellesskapet i USA på – men da et verdifellesskap som er basert på det han kaller judeo-kristne verdier, ikke neoliberal multikulturalisme.

De judeo-kristne verdiene er i Bannons verdensbilde et overlegent verdisett, fordi det appellerer til kristen nestekjærlighet og personlig ansvar – det Max Weber kalte «protestantismens etikk og kapitalismens ånd».

Problemene med multikulturalismen ser ut til å være at den ikke tar folks behov for tilhørighet på alvor. Effektene av ideologien virker fremmedgjørende på en stor del av befolkningen. Derfor flokker folk i hele Vesten seg nå til partier som tilbyr en nasjonal agenda. Dette betyr ikke at store deler av befolkningen plutselig har blitt rasister. Men det betyr at de føler seg fremmedgjorte i et samfunn der en stadig større andel har et annet verdisett enn dem selv. Dette er også en forklaring på konfliktene vi ser her til lands, rundt bruken av hijab og niqab, og andre kulturelle symboler med muslimsk opphav. Disse plaggene er et kulturelt symbol som virker fremmedgjørende på en stor andel av befolkningen, og derfor bidrar til å splitte befolkningen mellom «de nye» ankomne og de som har vært her lengre.

Trump og Bannon kan sees på som en logisk, men likefullt uheldig, utvikling fra finanskrisen i 2008. Valget i USA i 2016 var et stort og viktig veiskille i historien, og derfor blir valget av Trump en form for «demokratisk revolusjon». Trump og Bannons prosjekt er å skylle ut den eksisterende samfunnseliten, med en ny elite som er mer orientert mot nasjonale verdier.

Espen Leirset

stipendiat i statsvitenskap, Nord Universitet