Vi vil ha ungdomskor!

Om kommunalt og økumenisk tilbud til Innherreds ungdommer

«Vi vil ha ungdomskor!» nærmest ropte et stort publikum med ungdomsskole-foreldre fra Levanger og Verdal. «Alle menighetene må samarbeide», sa de også, med kommunen og hverandre. «Speiderne må re-startes» var viktig for mange, og kultursjef Guri nikket. Og så behøves det noe i retning «Bil/MC og verksted», for ikke alle vil synge og speide.

Dette var konklusjonen på et meget viktig møte i april. Som far til fire ønsker jeg det aller beste for ungdommene mine og vennene deres – og for alle barna som snart skal bli ungdommer. Og jeg har aldri møtt noen som er uenige. Vi ønsker oss trygge og inkluderende ungdomsmiljø på Innherred. Og da ønsker vi oss både godt innhold i tilbudet til ungdom, og rom der til å utvikle seg som hele mennesker, på egne vilkår. Rekk opp hånda den som er uenig!

Fordi jeg er foreldrerepresentant i FAU ved Vårtun kristne oppvekstsenter, kunne jeg sette i gang en debatt om ungdomsarbeid. Samtidig har jeg min førstefødte på Levanger Ungdomsskole. Begge steder – og over alt – ønsker foreldre seg at de ulike aktørene som driver med ungdomsarbeid samarbeider, med hverandre og med kommunen. Ved Vårtun var det naturlig å sette søkelys på det kristne ungdomsarbeidet og samarbeidet med Levanger kommune. Derfor trommet vi sammen til et stort folke- og debattmøte i april. Idretten er den største aktøren på dette «markedet», men denne dagen var det alt det andre vi ville sette søkelyset på.

At Levanger er spesielt, visste vi. Idretten står svært sterkt. Men livssyns-mangfoldet og det økumeniske samarbeidet her er enda mer spesielt. Det er stort og sterkt. Men at selveste kultursjef Guri M. Sivertsen «sjøl» og lederne i hele elleve forskjellige menigheter ville bruke kvelden på FAUs møte, det var over all forventning. I FAU tror vi temaet «ungdomsarbeid» traff en viktig nerve i samfunnet vårt, og at denne kanskje har vært underkommunisert i forhold til all idretten. Etter at kultursjefen og kirkelederne hadde fortalt om alt vi allerede har i Levanger, var det flere foreldre som sa at «jeg blir så stolt av Levanger, når jeg hører dette» og «her er det rett og slett veldig bra å bo».

Men det gode kan alltid bli bedre, og de mange og engasjerte foreldrene begynte samme kveld på et omfattende arbeid. Målet var å diskutere seg frem til det aller viktigste. Det går an å ønske seg et hav av ting. Men hvor er det skoen trykker? Hva er det som ikke bør bli bare prat og fromme ønsker, men som virkelig bør ha kommet i stand innen to-tre år. Svarene var entydige. Aller viktigst er ungdomskor og alt som hører til det av dans og drama, band, program og teknikk. Kanskje er et prosjektkor med mye trøkk og energi den rette starten?

Foreldrene etterspør også informasjon og samarbeid. Kristne foreldre kan være engstelige for hva som skjer på Levanger ungdomshus. Tør vi å sende ungdommene våre dit? Like engstelige er mange andre for hva som skjer i «Smelteverket» i No 12, altså i Elihu sitt lokale. Interessant nok har «alle» hørt at det selges hasj utenfor det «andre» stedet. Eller hva med de største av alle, nemlig Fokusbygget på Skogn. Hele bygda går på Normisjons ungdomsklubb, men har levangsbygg og verdalinger noe der å gjøre?

Ryktene som går er som regel «fake news». Fakta er at «Ungdomshuset», «Smelteverket» og «Fokusbygget» er opptatt av akkurat det samme, nemlig å gi Innherreds ungdommer et godt sted å være. Formen kan være ulik, stilen ikke den samme, men alle tre er gode steder der trygge voksne sørger for at det er bra å være ungdom der.

Tilbudet til ungdommen etter skoletid angår både skolen, kommunen og de mange menighetene. For fremtidens ungdommer behøver nyskapende tilbud som kanskje ennå ikke eksisterer. Og de bryr seg døyten om grensene mellom verdslig og kristelig, og mellom de ulike kirkesamfunnene og andre gode organisasjoner. Derfor behøves det også nye former for samarbeid både mellom de kommunale, sekulære og kristne miljøene.

Debatten på Vårtun fikk frem fire områder med store muligheter for å tenke nytt:

Den norske kirkes «happenings» og frikirkeligheten som faller utenom

Frikirkelighetens sterke, små miljøer

Kommunen og frikirkeligheten

Samordning og informasjon for disse tre aktørene

Den norske kirkes problem er at den er «så sørgelig stor» i forhold til alle de andre. Frikirkene drukner og blir ikke lagt merke til. Den norske kirkes største styrke er at den henvender seg til hele bredden i befolkningen. Og den er meget god til å lage «Happenings» for alle aldersgrupper. Frikirkeungdommene står da utenfor og bare ser på opplegg som «Lys Våken» og alle «kule» konfirmantopplegg som «alle» andre i «hele» samfunnet holder på med. Bare ikke de. Dette til tross for også de er kristne. Hva kan gjøres lik at frikirkeungdommene kan få være med på Den norske kirkes «Happenings»?

På sin side er frikirkenes store styrke å skape tettere og varmere fellesskap. Der man kan leve som kristen på en mer forpliktende måte. Der kristentroen betyr mer i hverdagen. Mange av ungdommene i «statskirken» har også slike behov, men får ofte ikke behovene dekket av sin egen menighet. Noe finnes, men hvordan kan kirke-ungdommene få bli med hos frikirkene uten at de bryter kontakten med Den norske kirke?

Det tredje store potensialet er kommunen forhold til frikirkeligheten. Kommunen vet lite og ingenting om andre kristne menigheter enn Den norske kirke. Og det til tross for at frikirkeligheten er temmelig omfangsrik nettopp her på Innherred. Den norske kirke og kommunen er som et gammelt ektepar. De har holdt det gående i hundreår etter hundreår. Men frikirkeligheten har vært motkultur. Og den har ennå ikke begynt å ta i bruk ressursene kommunen har i særlig stor grad.

Oppsummert er det viktigste informasjon og å arbeide i lag. Alle aktørene har samme mål, men det er unødvendige grenser mellom dem. Dette løses av samarbeid og informasjon. Vi behøver både webside og facebook der vi får oversikt over hva som skjer. Vi behøver samarbeid på kryss og tvers, vi behøver et Levanger Kristne Råd som jobber med etablering av nye ting, og som samarbeider på jevnlig basis med kommunen og kultursjef Guri.

Idar Kjølsvik

Professor, Nord universitet