Hver eneste vår kommer den samme følelsen. Sakte siger den inn over deg like etter påske. Noen kaller dette våryr, men jeg velger å kalle det lengselen etter den fine sommeren, den som nesten aldri kommer.

Optimismen stiger enda noen hakk når bøndene begynner å kjøre ut frau på jordene. Noen liker ikke denne lukta, men jeg synes den stimulerer følelsen av at nå er det endelig snart vår og sommer. Kjenn på ordet sommer! Det smaker jordbær og søt vin. Hver eneste vår kjenner vi på denne følelsen. Denne våren var intet unntak. Men som nesten alltid ble vi skuffet. Nesten hver dag i mai var det så kaldt at superunderklærne var beste påkledning. De som fant opp disse vidunderlige klærne gjorde en kjempeoppfinnelse. Det er bare i juli måned, og knapt det, disse underbare underklærne fra Kari Trå og Petter Northug kan få ligge ubrukt i skapet. Ikke rart at Kari og Petter er blitt rike på dårlig vær.

Sånn gikk no dagan. Våren gikk nesten uten at jeg tok Petter Northug sine superunderklær av kroppen. Den eneste gleden med det hele var at en sen vår normalt gir et godt molteår. Da jeg intervjuet den 93 årige Knut Green under Veressjøen rundt var han mest opptatt av om det ble et godt molteår eller ikke. Da hadde regnbygene gått så tett i nesten hele juni måned at det ikke var mulig å hente avisene uten å utstyre seg med regnklær av beste sort. Prøvde man på det ble tom. den nyinnkjøpte Tufte boxer shortsen gjennombløt.

Jeg har alltid blitt fortalt at molta liker mye regn, men i slutten av juni begynte den også å få nok. Det er vel en overdrivelse å si at den er en erfaren sjømann. I hvert fall liker den seg ikke som ubåt. Myrene der moltekarten skulle stå i giv akt for deg i slutten av juni så ut mer som Nordsjøen, med en eller annen oljeplattform eller tørrgran stikkende opp av vannet. Den lange løypa rundt Veressjøen ble ikke tatt i bruk under fjelløpet pga. manglende garantier for at alle deltakerne var svømmedyktige. Juni måned 2017 gikk ut som den våteste i manns minne.

Da jeg startet ferien

i slutten av juni kjente jeg den samme lengselen. Lengselen etter sommeren som aldri kommer. Den første uken var vi en tur til Lofoten. Regnbygene gikk ikke like ofte som uken før, så det var mulig å stikke ut fra bilen og ta noen bilder av den flotte naturen. Solen kom fram den siste dagen, men da var vi på tur hjem. Fordelen med det var at paraplyen kunne ligge i bilen da jeg måtte ut av og late vannet på Saltfjellet.

Odd Helge Roksvåg skriver om været, blant annet sånn som det var under Veressjøen rundt i slutten av juni, da spaltisten var speaker. Foto: Johannes Strand

Det er ikke billig å feriere i Norge, men vi fant ut at vi hadde spart så mye på solkremforbruket at det ikke ble så mye dyrere enn å dra til sydligere breddegrader. Ølforbruket var også svært lavt i forhold til varmere strøk. Det er ikke særlig trivelig å sitte ute og drikke øl med regnjakken og vottene på. Så alt i alt ble det en billigere tur enn forventet pga. at sola hadde uteblitt. Anbefaler alle å feriere innenlands, men husk å ha med Kari og Petter sine klær, og ikke minst lue og votter. Det finnes ikke dårlig vær - bare dårlige klær, er et godt ordtak.

Juli måned fortsatte på samme måte. Noen solglimt, men stort sett regn og atter regn. Etter nok en fjelltur så jeg at moltekarten fortsatt var så små at den var vanskelig å få øye på. Det store framskrittet var at noen få av dem var blitt så store at det hadde kommet seg opp av vannet. Troen på en veldig god moltesesong var derimot knust.

Den tredje uken i ferien hadde jeg gitt opp troen på sol denne sommeren. Så skjedde det noe i midten av måneden. Noen begynte å snakke om at det var meldt fint vær til olsokuka. Bare tull tenkte jeg. Det var da underet kom. Takk til vår herre for at jeg ble bønnhørt. Jeg bruker aldri å be til høyere makter, men uka før hadde jeg sendt inn en hastebønn. Ble sikkert bønnhørt fordi jeg ikke maser i tid og utide. De to siste dagene av ferien gikk temperaturen opp i 25 grader.

Med et problem ute av verden kom det nye. Hvor var solkremen og hvor var shortsen? Solkremen var for gammel, og shortsen var nesten utslitt etter å ha blitt pakket ut og inn så mange ganger i løpet av sommeren. Da disse problemene var løst senket sommerfreden seg over oss her oppe i dalen. Tenk å få to herlige sommerdager pluss lørdag og søndag før ferien var over. Sommeren 2017 var reddet.

Når vi nå har kommet inn i august, har vi fått litt følelse av sommer. Selv om vi måtte vente i 2 1/2 måned på den, er det meste glemt nå. Litt molter er det også blitt da noen få av dem unngikk å drukne. Vi trøndere har den fantastiske egenskapen at vi glemmer alle regnværsdagene bare vi får lufte shortsen noen dager. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Nå er det på tide å begynne å vente på neste sommer. Husk å kjøpe noen flasker med solkrem når de kommer på tilbud nå i høst. I 2018 får vi helt sikkert den varmeste sommeren i manns minne. Ha en fin høst!

Odd Helge Roksvåg

Kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet