Spaltisten

Biskoper og #metoo

Derfor trenger også frimenigheter en «biskop» som kan passe på dem.

Sentrumskirken i Levangerblir med i SALT, som er en del av Pinsebevegelsen. Idar Kjølsvik synes det er viktig og riktig at de gjør det.  Foto: Erlend Aune

Spaltister

– En ny episode i serien Idar forteller om merkelige ting vi aldri har hørt om.

Dét sa nylig en god kollega ved Nord universitet om noe som stod i avisen. Og han hadde helt rett, jeg bruker tid og krefter på å fortelle offentligheten om hva som skjer på livssynsfronten her på Innherred. Forrige gang var det etableringen av Norsk Spiritualistisk Samfunn på Levanger. Jeg ønsket dem hjertelig velkommen til Mangfoldsbyen. Her forsøker vi å praktisere et «Forsonet Mangfold» - og leve gode liv i lag med hverandre, også om vi er forskjellige. Faktisk er det særlig viktig da.

Her kommer nok et kapittel: SALT LEVANGER. Det er den lokalt raskt voksende Sentrumskirken som går inn i et nytt, nasjonalt fellesskap. Avisen Innherred fortalte utførlig sist torsdag. SALT er en del av Pinsebevegelsen, som igjen er den raskest voksende religionsformen i verden i dag. Vi snakker med andre ord om en global livssyns-trend, som gir betydelige lokale utslag.

Det spesielle med SALT er at menighetene har tilsyn med hverandre, og at det finnes en tilsynsmann som er ansvarlig om det helt skjærer seg på lokalplanet. Personlig har jeg lite og ingenting med Pinsebevegelsen å gjøre, men tilfeldighetene gjorde meg kjent med den nye tilsynsmannen; Øystein Gjerme. En trivelig og rappkjefta bergenser med noe amerikansk tilsnitt og et skarpt hode. Samme årgang som min lillebror. Nå skal han være tilsynsmann for en lokal frimenighet i Levanger. Og det er bra.

Hvorfor dét?, spør leseren kanskje. Hva er så bra med tilsynsmenn og -kvinner? Det samme spør også mange frimenigheter seg om. For frimenigheter ønsker jo ofte nettopp å være dét; frie! Det er jo på grunn av fri-heten de vil være fri-menigheter. Hadde de ikke villet være frie, kunne de jo likegodt blitt med i Statskirken, Katolikkene eller lignende som ikke kaller seg frie. Og nettopp særlig innen pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelsen har man et sterkt og uttalt ønske om å være frie og selvstendige.

Skyggeside – #metoo. Det å være helt fri og selvstendig, har imidlertid en problematisk skyggeside. For når det skjer vanskelige ting i den frie menigheten, da er det ingen der til å hjelpe seg. Friheten gir også en viss ensomhet. Det kan være «enkle» ting som alminnelige motsetninger og småkonflikter. Eller også mangel på nye impulser, og å måtte finne opp både kruttet og hjulet på nytt og på nytt. Men det kan også være alvorlige og ulovlige ting som seksuell trakassering, maktmisbruk, psykisk og fysisk vold. Da blir det skikkelig farlig å være i en frimenighet uten tilsyn. For det er ingen å varsle til. Dersom lederen er den farlige, da er medlemmet ubeskyttet og utsatt. Om ikke før, ble dette meget tydelig i den svenske pinsemenigheten Knutby. Der førte friheten menigheten hadde til flere drap og mange ødelagte liv.

Sekter og helt frie menigheter er førsteklasses territorium for både psykopater og overgripere. Det behøver ikke å være slik, og jeg har ingen lokale eksempel på det. Men en menighet, eller for den del et politisk partilag, kan være et «godt» sted for overgripere, dersom det ikke føres tilsyn. Dersom ingen utenfra har kontroll og ingen fører tilsyn eller har et overordnet ansvar. DERFOR er det viktig at Spiritualistene og de ny-åndelige i Levanger blir med i et organisert Norsk Spiritualistisk Samfunn. DERFOR er det viktig at Sentrumsmenigheten på Havna blir med i SALT Norge. DERFOR håper jeg både muslimske, kristne, politiske og andre grupper går inn i forpliktende organisasjoner der noen utenfra kan gripe inn når det blir nødvendig.

Biskop Øystein. Den nye tilsynsmannen til det som tidligere var Sentrumskirken, Øystein Gjerme, er nok ikke vant med å bli titulert som «Biskop». Men det er nettopp det han er dersom man benytter et bibelsk språk. Tilsynsembetet er en del av kristne trosbekjennelser, og det står om det i Bibelen. Biskopen – tilsynsmannen – er rett og slett en nødvendig del av kristen tro. Og dét kan være et godt forbilde for både ikke-religiøse og religiøse grupperinger.

Den aller første tilsynsmannen/biskopen, var Jesu egen disippel Peter – jf. Mt 16,18. Og han ble utnevnt av Jesus selv. Mange andre nevnes i både Paulus sine brev og pastoralbrevene i Det nye testamente, også kvinner, jf. Junia i Rom 16,6. Biskopen passer på at den troen og de ordningene man er blitt enige om, også etterfølges.

Innherreds biskoper. Den norske kirkes splitter nye biskop i Nidaros, Herborg Oline Finnset, har allerede vært i Levanger og Verdal på sitt første offisielle besøk. Den katolske kirke går og tripper, for endelig å få en ny biskop, etter at #metoo-biskopen Georg Müller måtte gå for noen år siden. Nå gjenstår det å se om «biskop» Øystein Gjerme kommer til å fylle stillingen sin på en god måte – det håper og tror jeg. Likeså er jeg spent på hva som skjer med Innherreds muslimske innbyggeres behov for tilsyn – og hva som skjer på den Spirituelle fronten. Gode kollega ved Nord universitet – det kommer flere episoder fra Idars serie om mangfoldet på Innherred.

Gled deg.

Idar Kjølsvik

Professor, Nord universitet