The changing of the guards

But Eden is burning,

either brace yourself for elimination

Or else your hearts must have the courage

for the changing of the guards

Bob Dylan, The changing of

the guards, Street Legal, (1978)

Denne teksten handler om endring, i arbeidslivet og i livet ellers. Vi lever i endringenes tid, på godt og vondt. «Verden går fremover, den har ikke noe annet sted å gå», sa Flettfrid Andresen i sine velmaktsdager. Samfunnet har alltid vært i endring, men nå påvirker endringene nesten alle sider av hverdagslivene våre.

Som mange andre, har jeg de siste ukene sett en del TV-sport fra Sør-Korea. Fantastisk. Hvem skulle tro at det var et liv etter Northug, Bardal og Bjørndalen? Idretten drives framover, det trenes og innoveres. Er alt bra? Nei, jeg synes ikke det. Men det hjelper ikke at vi sutrer. Idrettsverden går framover, den har ikke noe annet sted å gå. Og vi fryder oss.

For min egen del har jeg hatt mange små og noen store frustrasjoner knyttet til TV-sendingene fra Korea. Jeg savner rett og slett NRK TV. Discovery, Eurosport og TV Norge er temmelig ukjente kanaler for meg, og jeg har plundret og bommet en del, og inn i mellom trøstet meg med glimrende radio fra NRK Sport. Discovery-gjengen har også plundra, særlig reportasjene og kommentarene fra indre bane har i mine kanaler vært helt tause.

Men utover i mesterskapet har ferdighetene økt, og nå når det nærmer seg slutten av OL mestrer jeg rimelig mye. Like fullt er det stor forskjell på å høre gode analyser fra dyktige NRK-fagfolk, og se de samme reklamesnuttene om igjen og om igjen. Svigermor, som er glad i skisport, har imidlertid gått glipp av hele OL. Nå er ikke svigermor i målgruppen for reklameinnslagene heller, så OL er vel heller ikke ment for henne.

Jeg underviser i emnet endringsledelse, et fag vi på Nord universitet distribuerer forelesninger pr video gjennom Folkeuniversitetet. For meg er forberedelser til undervisning den beste måten å lære på, og jeg har derfor lest meg opp på faget endringsledelse de siste årene. Jeg skal ikke trøtte dere med mye fagprat her, men bare nevne en sak.

I hverdagen og i faglitteraturen er det vanlig å beskrive en endring, som prosessen fra en stabil situasjon til en annen og ny stabil situasjon. Meyer og Stensaker skriver i sin bok «Endringskapasitet» at mellomledere og andre arbeidere ikke kjenner seg igjen i denne tradisjonelle måten å tenke og snakke om endring på. Deres forsking peker på at de fleste opplever et arbeidsliv der en er i tilnærmet konstant endring, der det skjer mange ulike endringer samtidig, og at en sjelden opplever en noenlunde stabil situasjon i andre enden.

Denne observasjonen kjenner jeg meg igjen i. Denne påstanden kjenner studentene mine seg igjen i. Dette endringsbildet mener jeg har mye sannhet i seg.

Dessuten opplever jeg at dette også er gjeldende for privatlivet for mange av oss.

Jeg er i alle fall selv midt (?) i kraftige endringsprosesser. Jeg er på veg fra moden mann til eldre mann. Barna mine har flyttet ut, og klarer seg stort sett selv. Jeg driver stadig og skifter arbeidssituasjon, fra rådgiving til undervisning til forsking. Foreldre og svigerforeldre er gamle og til dels syke. Det kan kjennes ut som nesten alt rundt meg er i endring.

Kommunikasjonsteknologien fører til at hverdagen min er helt annerledes nå enn for fem år siden: Jeg hører mindre radio, men heller podcast. Jeg ser sjelden på vanlige TV-sendinger, men heller film og serier på strømme-TV. Jeg leser sjelden dagsaviser, men heller nettaviser og artikler. Jeg underviser mindre i klasserommet og mer i skyen. Men papirboka slipper jeg ikke så lett.

Medielivet mitt og arbeidslivet mitt digitaliseres, mens jeg er analog.

Endring er ikke alltid like enkelt. Endring er å legge noe fra seg, eller bak seg. Noe en er eller var glad i, eller knyttet til. Det er vanskeligere å legge noa fra seg, enn å ta opp nye ting. Synes nå jeg.

Dessuten fører endring med seg byttekostnader. Det tar tid å lære seg nye måter å gjøre ting på, og vi påføres andre typer kostnader også. Eksempelvis skriver jeg fremdeles, etter 25 år med daglig PC-skriving, med 3-4 fingrer. Jeg har aldri orket å ta bytteomkostningene med å lære meg touch-metoden, ikke har jeg lært meg det norske ordet for touch-metoden heller.

Jeg er utsatt for endringspress heile tida, og jeg tror ikke det noen gang vil ta slutt. Derfor er det godt, og kanskje viktig, at noe er stabilt. Slik som familierelasjoner, gammelt vennskap, musikk en er glad i, naturen, tradisjoner, verdigrunnlag og så videre.

Det påvirker meg i stor grad når disse fundamentale og stabile faktorene i livet mitt blir endret. Vi lever i naturen, og vi er natur. Årshjulet ruller, årstidene kommer og går, liv skapes og liv dør.

Mennesket har alltid levd i endringens tid.

Jeg leser boken «Sapiens - en kort historie om menneskeheten» av Yuval Noah Harari. Her forklares menneskets historie gjennom 100.000 år, der vår rase utkonkurrerte andre raser og arter og utviklet seg til mennesket som kan styre andre raser og i noen grad styrer over naturen.

Ved å lese menneskets eldre og nyere historie, velger jeg å tro at endring er av det gode, at endring er naturlig og nødvendig.

Bare tenk på vaksiner og antibiotika. Jeg leser at mange foreldre ikke vil la sine barn vaksinere, da det er unaturlig. Det naturlige er at svært mange barn dør av barnesykdommer. Tenk også på velferdsteknologien, som gjør det mulig for mange å leve lengre og tryggere i sine hjem enn det før var mulig. Funksjonshemmede kan lese og skrive det de vi med øyestyrte datamaskiner.

Den svenske ledelsesguruen Kjell A. Nordström skriver og forteller at det er G.U.D. som styrer verden, og da mener han ikke guddommen, men G for globalisering, U for urbanisering og D for digitalisering. Det er en popularisert og lettvint fortelling, men like fullt brukbar for å orientere seg i nåtid og framtid.

Verden blir mindre, og mennesker, varer og tjenester flyter over hele globen. Vi samler oss i byer og tettsteder, og færre lever hverdagen sin på bygda. Nesten alle ting inneholder en datamaskin, og digitalisering og robotisering tilbyr skreddersydde og effektive løsninger for oss.

«Verden går fremover, den har ikke noe annet sted å gå», sa Flettfrid på analogt TV. Du finner det på YouTube. Globalisering, urbanisering og digitalisering driver fram endringene. Verdenshjulet ruller, litt fortere for hver dag.

Vi i Norge er i front, vi er pionerene, vi er forsøkskaninene. I OL og på institusjonene, i fabrikkene og hjemmene. Mange av oss opplever et arbeidsliv og hverdagsliv der en er i tilnærmet konstant endring, der det skjer mange ulike endringer samtidig, og at en sjelden opplever en noenlunde stabil situasjon i andre enden. Dette er krevende for oss som individer, familier og virksomheter.

Dylan skrev altså i 1978, rett etter at hans flotte kone Sara av gode grunner hadde kastet Robert på dør: «But Eden is burning, either brace yourself for elimination. Or else your hearts must have the courage for the changing of the guards».

Eller i min gjendikting: «Edens hage står i brann! Stålsett deg for slutten. Eller gi ditt hjerte mot til å møte endringens tid.»

Ove T. Nesbø

Lærer, kirkesanger og autodidakt Dylan-tolker