I skyggen av ukens dramatiske hendelser på den politiske scene har nettrollene kommet fram. Selv om våren glimrer med sitt fravær, blomstrer nettrollene. Disse blomstene er ikke røde og gule som vårens blomster, men heller mørke. Mange av dem blomstrer best etter mørkets frembrudd. En ting har de kanskje til felles med våre troll som vi kjenner fra eventyrene. Når solen og varmen i samfunnet blir for intens, blir de til stein og blir stille. Når solen har gått ned og mørket kommer våkner de til liv igjen.
Litt sånn var det denne uken da solen gikk ned for vår justisminister, og hun måtte trekke seg fra sin ministerpost. Jeg tar ikke stilling til for eller imot Listhaug i dette innlegget, men litt om debatten rundt denne uvanlige saken.
At vi i Norge har fått et mer polarisert samfunn de siste årene er nok ganske opplagt når man leser kommentarfeltene i nettavisene og på facebook.
Mange spør seg nok om hvor det er blitt av den norske folkeskikken når man skriver slik om hverandre. Kommentarfeltene flyter over av hat og ekstreme påstander. Å kalle hverandre for nazist og kommunist er blitt dagligdagse utrykk på nettet. Er det noe vi sier i dagligtalen? Nei det tror jeg ikke, men på nettet kan vi skrive det vi ikke tør å si til hverandre. Hva har skjedd med det trauste norske samfunnet? Har ytringsfriheten vi har fått på nettet forandret oss som folk? Jeg er dessverre fristet til å svare ja på dette. Den har nok heller ikke forandret oss til et bedre og varmere samfunn - tvert imot.
Hvem har så ansvaret for dette? Hovedansvaret har vi selvsagt selv som enkeltpersoner. Det bør det ikke være noen tvil om. Vi må stå til ansvar for det vi skriver. Men hva gjør det med oss når vi ser landets justisminister og noen andre ledende politikkere skrive kommentarer som du synes er litt for drøy. Får du ikke lyst til å svare med samme mynt og gjerne litt kraftigere for å ta rotta på henne eller han? Så henger en annen seg på og mener du skriver for drøyt og så er det hele i gang. Slike lange lenker på facebook og nettaviser er ingen hyggelig lesning. Drapstrusler er heller ikke uvanlige i slike sammenhenger. Gale mennesker kan bli oppglødd og utføre grusomme handlinger lik den 22. juli av slike opphetede ekstreme diskusjoner.
Nettopp derfor har våre ledende politikkere på alle plan et ekstra sterkt ansvar for å prøve å kjøle ned kommentarfeltene i stedet for å helle mer bensin på et allerede brennende bål. Er det egentlig nødvendig at våre ledende politikkere skal skrive på facebook om politiske ting? Jeg mister litt av respekten for dem som på denne måten kommer inn i huset vårt på en lørdagskveld med sterke politiske ytringer. I disse dager flommer facebook over av politisk reklame. Politisk reklame er forbudt her i Norge på TV. Facebook misbrukes nå på det sterkeste av såkalte rådgivere for den enkelte politiker. Hadde de enda skrevet selv, men når noen annen skriver uttalelser for politikerne har dette gått for langt. Jeg sammenligner «skriverne» med de gamle hoffnarrene. Politikkere må selvsagt ha lov til å ytre seg om private ting slik som vi andre gjør. En og annen gladsak tåler vi nok også, men la det være med det. Jeg oppfordrer sterkt embetspersoner og ledende politikkere til å være forsiktige med sine ytringer på nett. La de egentlige mediene ta seg av politiske diskusjoner, så får vi vanlige dødelige diskutere hvilken middagsmat vi skal ha i morgen - på facebook.
Hva er akseptabelt å skrive i slike debatter? Selvsagt må vi ikke slutte å debattere. Det er det som er demokratiet. Jeg fikk selv en påminnelse fra lederen i Verdal AP for noen uker siden om at jeg som hadde oppfordret verdalingene til «ikke å bitas» nettopp gjorde dette i et innlegg om salg av Volden skole. Jeg satte meg ned og funderte over dette, og kom til at han nok i det minste hadde rett til å minne meg på dette. Samtidig har noen av avisartiklene fra ledende politikkere her i Verdal hisset opp mange til å skrive krenkende ting om hverandre. I stedet for å helle bensin på bålet burde de nok forsøkt å roe ned debattene.
Kanskje burde det vært en 10 minutters angretid på det vi sender ut på nettet. Når vi nå trykker send er det massevis av folk som kan lese dette i samme øyeblikk. Hadde vi hatt 10 minutter til å angre hadde kanskje noe av det verste ikke kommet ut.
Kva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å kjøle ned i stedet for å helle på mer bensin? Noen ganger kan det være OK å svare at vi blir såret når noen f. eks kaller oss en idiot eller det som verre er. Det er faktisk den som mottar ytringen som må definere om dette er akseptabelt. Det er som med mobbing. Synes kameraten din at du mobber han, så er det mobbing uansett hva du mener.
22. juli har nok på mange måter holdt de verste nettrollene innendørs, eller under jorden. De som har ytret seg har ikke blitt motsagt pga. omstendighetene. Nå er det på tide at unntakstilstanden etter den tragiske terroraksjonen oppheves.
Burde vi fått et eget fag i skolen som heter skikk og bruk? Her ville kommunikasjon digitalt vært et viktig kapittel. Kanskje vil vi oppleve at neste generasjon mennesker som har vokst opp med nettet siden de var små, blir flinkere til å kommunisere digitalt.
Inntil da vil jeg oppfordre alle, ikke minst meg selv, til å tenke seg om før man poster negative ting digitalt. Tenk litt på hvordan menneskene kommuniserte mellom seg for bare noen år siden. Hva med å slå av TV, n nå i helga, og prøve å fortelle artige historier til hverandre. Det var det de gjorde for bare 60 år siden.
Ha en god helg - fri for all negativ kommunikasjon!
Odd Helge Roksvåg
Kulturarbeider og daglig leder i Premieskapet