Spaltisten

«Jeg kunne puste lettet ut. Dette er fortsatt gyldig og relevant kunnskap.»

Oddveig Storstad, logobilde 

Spaltister

Fra neste skoleår innføres det nye læreplaner i skolen. Kunnskapsløftet fra 2006 erstattes av Fagfornyelsen. Fagene er de samme, men innholdet blir noe forandret for å ruste elevene for møtet med en endret verden. Og så skal de lære mer og bedre. Alt sammen er gode intensjoner.

De nylig presenterte læreplanene har kuttet kraftig i antall kompetansemål. Over tid har man puttet for mye inn i skolen. Det blir fort kvantitet – ikke kvalitet. Eller på skolespråket: For mye overflatelæring og for lite dybdelæring. Det er ryddet, sortert, kastet og resirkulert.

Det er behov for mer fotosyntese i skolen, ikke mindre, mener Oddveig Storstad. Denne illustrasjonen er hentet fra en side i en av hennes skolebøker fra Nesheim skole på midten av 70-tallet. 

Allerede i desember 2015 hadde Aftenposten en større reportasje om arbeidet med Fagfornyelsen. Representanter fra Elevorganisasjonen hadde meninger om hva som burde bortprioriteres. Ett av forslagene kom fra organisasjonens leder som mente at man burde "diskutere om man skal kutte fotosyntesen i naturfag". Jeg trodde nesten ikke hva jeg leste.

Journalisten karakteriserte dette som et «mer kontroversielt forslag» og som god journalist stilte han et oppfølgingsspørsmål om det ikke var slik at fotosyntesen er grunnleggende i naturfag? «Det kan så være, men noe må ut», var svaret og ble utdypet på følgende måte: «Slik vi vurderer det, er det et prioriteringsspørsmål. Global oppvarming, bærekraftig utvikling og biologisk mangfold er også viktig. Da må vi spørre om fotosyntesen er like viktig.»

Et klassisk eksempel på at utdypningen av svaret gjorde alt vondt verre. Det var som om klimaendringene hadde gjort fotosyntesen utdatert og gammeldags.

Sjelden har vi vel fått et bedre eksempel på at det snarere er behov for mer fotosyntese i skolen, ikke mindre. Kunnskap om fotosyntesen må kunne omtales som en av de grunnleggende byggesteinene for å forstå både global oppvarming, bærekraftig utvikling og biologisk mangfold.

Trolig er ikke forhenværende leder av Elevorganisasjonen alene om å ikke ha helt grepet om fotosyntesen. Her kommer et krasjkurs: Det er prosessen som skjer i de grønne delene av plantene: her fanges solenergi i de grønne klorofyllkornene. Det dannes glukose som gir næring og er byggematerialer. Fotosyntesen får planter og dyr til å vokse og produserer oksygen som vi trenger for å puste. Den er starten på alt liv. Intet mindre.

I tillegg til færre kompetansemål er dybdelæring noe som framheves og forsterkes med Fagfornyelsen. Utdanningsdirektoratet definerer dybdelæring som «å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder.» Elevene skal lære noe så godt at de forstår sammenhenger og kan bruke det de har lært også i andre og nye sammenhenger. Forhåpentligvis oppleves ikke dette som et helt nytt læringsprinsipp for lærerne.

Du kan knapt verken forstå eller finne løsninger på klimakrisen uten å forstå fotosyntesen. Når Fagfornyelsen i tillegg innfører Bærekraftig utvikling som ett av tre prioriterte tverrfaglige tema i skolen, må vi håpe at skolen blir bedre på å inkludere kunnskap om fotosyntesen i undervisningen.

Overflatelæring er innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sam­menheng, og står altså i kontrast til dybdelæring, men er likevel en nødvendig forutsetning for dybdelæring. Kunnskap om fotosyntesen er faktakunnskap, det å kunne omsette denne kunnskapen, stilt overfor klimaendringene, krever imidlertid evne til dybdelæring.

I klimadebatten – og spesielt den delen av debatten som fokuserer på hva hver enkelt av oss kan gjøre for å redusere CO2-utslippene – snakkes det imidlertid forbausende lite om fotosyntesen. Hverken fly eller tog inngår i fotosyntesen, mens mat nettopp gjør det. Kjøttklimadebatten synes nesten utelukkende å handle om kjøtt versus ikke-kjøtt, mens måten kjøttet er produsert på knapt diskuteres. Det ville ha komplisert debatten, men produksjonsmåte er ikke irrelevant for verken debatten, forståelsen eller løsningene. Og da har jeg ikke engang nevnt skogen.

Det var derfor med spenning jeg gikk inn på Utdanningsdirektoratets hjemmeside for å søke meg fram til den nye læreplanen i naturfag. Hadde de kastet fotosyntesen ut med badevannet? Jeg kunne puste lettet ut. Ett av kompetansemålene for 10. trinn i naturfag – altså hva elevene skal kunne når de går ut av ungdomsskolen – er at elevene «skal kunne gjøre rede for hvordan fotosyntese og celleånding gir energi til alt levende gjennom karbonkretsløpet».

Verden forandrer seg riktignok, men ikke mer enn at fotosyntesen fortsatt defineres som gyldig og relevant kunnskap.

Oddveig Storstad

Førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning NTNU