Spaltisten

Avsky, angst, skam, kvalme... men akkurat her tenkte jeg at julen, den er den beste tiden av året

De fineste stundene jeg opplevde før jul i fjor var rundt kjøkkenbordet vårt sammen med flyktninger som aldri hadde bakt pepperkaker eller trillet marsipan, forteller vår spaltist Oddny Gumaer. 

Så er det ikke bare våre svakheter som forsterkes av julen. Det samme gjør lykkerusen når man opplever noe fint.

Spaltister

Den første jula som gift var mannen min og jeg fattigere enn noen gang. Da vi hadde lagt sammen alle våre dollar ble det 30 tilsammen. Delt på to ble det 15 dollar på hver. Dette skulle vi bruke på julegaver til hverandre. Jeg kjøpte et par grønne fleecestrømper og «Island» av Aldous Huxley til ham. Han kjøpte fine tusjer til meg. Vi syntes det var stor stas.

Senere har vi kjøpt mye dyrt og ekstravagant. De tingene husker jeg ikke like godt.

For tiden går jeg ofte julen i møte med en dyster følelse. Nei, ikke nå allerede, tenker jeg surt. Rundt meg diller og daller alle damene og kan ikke få pyntet stua tidlig nok. Jeg fylles med en slags panikk i buken når jeg tenker på alle dagene med endeløs julemusikk, den ekle søte gløggen og billige pepperkaker fra en plastboks. Igjen blir jeg stående bak overfylte handlevogner med pinnekjøtt, ribbe og julebrus når jeg skal betale i butikken. Jeg begynner nesten å avsky den kommersielle nissen som dukker opp når jeg minst ønsker det, og det er alltid. Sosiale medier bugner med bilder av hvit jul, kos og inneaktiviteter, og jeg tar meg i å undre hvorfor ingen publiserer det som ikke er så fantastisk. Januar, skynd deg, hender det jeg tenker midt i julehyggen som oser fra alle kjøpesenter.

I de korte, hektiske ukene før høytiden ringes inn, kan det virke som vår usikkerhet, lyst, svakhet og sårbarhet forsterkes. Det er livet i miniatyr. Noen av oss, altså meg, ender opp med lussekattangst. Det er angsten over hvordan framtiden til barna mine vil utarte seg om vi ikke rekker å bake lussekatter sammen. Jeg føler julegaveskam. Det er ikke skam for å ha kjøpt for mye, men skam over å ha glemt noen som husket meg. Adventskalenderkvalme oppstår etter å ha pakket inn 24 unyttige gjenstander til hvert barn i husholdningen. Jeg får pyntefrykt fordi jeg ser i Lev Landlig eller Vakre Hjem og oppdager raskt at julepynten må oppdateres.

Men jeg ønsker ikke være som grinchen som stjal jula. Jeg vil jo også være en del av fellesskapet. Det norske julefellesskapet. Så jeg tenner lys, baker saker, fyller huset med en duft av kanel og spiller Händel. Det er ganger jeg tar meg i å synes det er hyggelig. Det hender jeg fylles av en altoppslukende glede mens jeg forbereder en julegave med ekstra flid for noen jeg verdsetter veldig høyt. Jeg har opplevd at vennskap bli nære og ekte når jeg har invitert noen hjem på min egen, litt bitre gløgg. Nei, grinch er jeg ikke. Jeg har bare et ambivalent forhold til julestress og prestasjon.

Så er det ikke bare våre svakheter som forsterkes av julen. Det samme gjør lykkerusen når man opplever noe fint. Som musikk som skaper de gode følelsene, smaken som vekker minner, samvær som gjør oss yre, dufter som begeistrer og ønsket om å glede noen man er spesielt glad i med en gave. Opplevelsen av fellesskap er ekstra sterk, like sterk som opplevelsen av ensomhet om man ikke har noen å dele seg selv med. Jeg tror at livets viktigste prinsipper er ekstra viktig å huske i juletravelheten. Man skal være like snill mot andre som vi vil de skal være mot oss. Dette kan jo bety så mangt. For meg betyr det for eksempel at jeg skal være litt mer oppmerksom på mennesker rundt meg som har det vanskelig. Det betyr at jeg skal prioritere fellesskap framfor fasade, mer miljø, mindre mat.

De fineste stundene jeg opplevde før jul i fjor var rundt kjøkkenbordet vårt sammen med flyktninger som aldri hadde bakt pepperkaker eller trillet marsipan. Der, rundt bordet, var prestasjonsangst og kjøpepress glemt. Der fantes kun konditorfarger, kliss og søl ispedd trillende latter og oppstemte stemmer som på gebrokkent norsk ba om å få låne kjevlet. Det var da jeg tenkte at julen, den er den beste tiden av året.

Oddny Gumaer

Grunnlegger av hjelpeorganisasjonen Partners Norge og skribent