Spaltisten

Nå er det nok reformer for en stund - det er ganske vanlig at ting ikke blir bedre

Spaltister

Store reformer sliter ut ansatte og skaper apati. Det er på tide med en reform-pause i offentlig sektor.

Forrige uke møttes forskere fra hele Norden til den årlige kommuneforskerkonferansen. Denne gang var i Finland, og vi fikk vi en oppdatering på finsk politikk.

Espen Leirset, universitetslektor i statsvitenskap/stipendiat, Nord universitet 


I vinter måtte den finske regjeringen trekke seg fordi en gigantisk reform strandet i den finske Riksdagen i tolvte time. Helse- og sosialreformen skulle nærmest revolusjonere kommunekartet i Finland, og kommunene hadde forberedt reformen i flere år. Det meste av ansvaret for helse - og sosialtjenester skulle overføres fra kommuner til nyopprettede regioner, men hele prosjektet strandet altså i siste liten fordi det politiske flertallet endret seg mot statsministeren. Alle kommunene hadde arbeidet intenst i lang tid med å forberede reformer og sammenslåinger, og nå ble alt arbeidet stilt i bero.

En usedvanlig ærlig rådmann holdt en presentasjon til oss, og ga et usminket bilde av reformarbeidet sett fra sin kommunes side. Rådmannen oppsummerte reformen slik:


* Dårlig stemning internt

* Mye skitkasting på hverandre i lokalmedia

* Ekstremt mye ugjort arbeid, fordi all ledig kapasitet har gått med til reformarbeid

* Faglig utviklingsarbeid har blitt skadelidende, fordi reformen tar mesteparten av kapasiteten

* Prosessene har kostet mye penger og tatt søkelys fra økonomisk effektiv drift, slik at de økonomiske resultatene blir dårligere

* Svekket tillit til kommunene, og svekket omdømme


Reformen i Finland var ekstrem på den måten at det ble lagt ned enormt mye arbeid, og så ble den stoppet i siste liten. Når man tenker på hvor irritert man blir hvis man mister en times arbeid på en pc som ikke har autolagret seg, kan man forsto hvor stor irritasjonen blir når flere års arbeid – i et helt land – blir slettet i siste liten.

Samtidig er det noen likhetstrekk fra rådmannens erfaring i flere reformer. I alt reformarbeid virker det å være en klar tendens til å overvurdere muligheten for suksess, og undervurdere mulighetene for fiasko. Dette skyldes antagelig grunnleggende mekanismer i den menneskelige psyke, som nobelprisvinner Daniel Kahneman har vist med sitt begrep «planleggingsfellen».


I en stor studie av reformer i hele Europa, er en hovedkonklusjon at store reformer ikke er noe sikker vei til suksess. Faktisk er det ganske så vanlig at reformer mislykkes, og verken gir forbedringer av tjenestene, eller sparing av kostnader. I Norge er gjerne NAV-reformen brukt som eksempel på en gigantisk reform som i ganske stor grad vurderes som mislykket.

Derfor er det på tide at de store «big bang-reformene» er et avsluttet kapittel. Stegvis forbedring – altså små skritt basert på faglig forbedring – er trolig bedre enn gigant-reformer.

Uansett om man velger store endringer eller mindre endringer, er en annen innsikt veldig klar: Det tar veldig lang tid, ofte mange år, før man oppnår de resultatene man så for seg.


Espen Leirset

universitetslektor i statsvitenskap/stipendiat, Nord universitet