Spaltisten

Oppfordring fra lokalavisas nye spaltist:«Spis opp maten!»

Reidun Gomo er ny spaltist i lokalavisa. 

Spaltister

De siste årene har vi sett flere tegn på menneskeskapte klimaendringer. Værsystemene låser seg i lengre perioder, med langvarig varme og tørke eller mye nedbør og vind. Værtypene får ekstreme utslag, og store grupper rammes. Ja, jeg er bekymret for klimaet. Og jeg synes det kan være vanskelig å se hva jeg som privatperson kan bidra med.

Miljødirektoratet har sammen med Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, NVE og Enova, laget rapporten Klimakur 2030. Rapporten er på hele 1 196 (!) sider, og den skal gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag på veien mot å nå de målene Norge har satt seg for utslippskutt fram mot 2030. Jeg har ikke lest hele rapporten, så langt derifra, men jeg har lest såpass at jeg ser at det er skissert flere veier til å nå målene.

Et tiltak som har fått mye oppmerksomhet er forslaget om at vi må redusere forbruket av rødt kjøtt og heller spise mer plantebasert kost og fisk. Flere har reagert på dette, blant annet mange storfekjøttprodusenter. Å redusere produksjon av rødt kjøtt i den grad som er skissert i Klimakur 2030 vil kreve store omlegginger i landbruksnæringen, og det vil være behov for tiltak og virkemidler som det vil ta til dels lang tid å sette ut i livet. Det vil påvirke mange og det vil kreve mye av mange.

Rapporten Klimakur 2030 har skapt mye debatt, blant annet forslaget som innebærer store omlegginger innenfor landbruket. Et tiltak som ikke har fått like mye oppmerksomhet, er reduksjon av matsvinn, skriver ukas spaltist. Foto: Miljødirektoratet 

Et tiltak i Klimakur 2030 som derimot ikke har fått like mye oppmerksomhet, er reduksjon av matsvinn. Her er det mye å hente. Hvis jeg skal prøve meg på en enkel definisjon av matsvinn, så er det mat som ikke blir spist. Tall som Klimakur 2030 viser til, sier at det norske samfunnet kan spare 19 milliarder i året på å halvere matsvinnet vi har i dag. FN anslår at så mye som en tredel av all maten vi produserer i verden ikke blir spist, og at dette kan stå for opp mot 8 prosent av de globale klimagassutslippene. Å redusere matsvinnet er dermed et tiltak som faktisk kan utgjøre en forskjell. Det er både enkelt og billig, det er noe vi alle kan bidra til og vi kan starte allerede i dag!


Hovedgrunnen til matsvinn i norske private husholdninger er tidsklemma. Mat blir avglemt. Mennesker med full jobb og flere barn kaster mer mat enn enslige med god tid. Mangel på tid, lite kunnskap om reell holdbarhet på mat og høye krav til utseende anses som hovedgrunner til matsvinn. Matsvinn kan oppstå av flere grunner. Billig mat (ja, maten i Norge er faktisk billig), gjør at vi ofte kjøper for mye mat. «3 for 2» og priskrig på mat er eksempler på salgsstrategier som gjør at vi handler mer mat enn vi trenger. Og så rekker vi ikke å spise opp all maten før den blir dårlig.


Norge er et land med lange og stolte tradisjoner for kreativ konservering av mat. Med variasjonene i årstidene måtte man i før i tiden salte, sylte, grave, lute eller rake maten så man hadde mat til tider av året da ferske råvarer var vanskelig tilgjengelig. Det er nesten litt komisk at en nasjon med så stolte og gode tradisjoner for lagring av mat nå holder på å bli et folk som ikke vet å ta vare på mat som ikke lenger er helt fersk. Aldri før har vi hatt bedre muligheter til å lagre mat, men allikevel blir mye av maten ødelagt før den blir spist.

Nå handler det om å gjøre noen enkle grep i hverdagen og kanskje skape noen nye rutiner. Selv har jeg stor glede av å se etter varer i matbutikkene som har merker med «50% pga. dato». Det er ikke fordi jeg ikke har råd til å kjøpe matvarene til full pris, men at jeg synes det er forkastelig at den kanskje blir kastet om jeg ikke kjøper den. Hvem har ikke gjort et kupp på julegodteri i januar? Nisseskummet er like godt i januar som i desember. Mange meieriprodukt som rømme og yoghurt er ofte like bra en måned over dato. For ikke å snakke om ost! Du finner matvarer til nedsatt pris pga. dato i de fleste matbutikkene på Innherred, men jeg tror butikkene har enda mer å gå på i forhold til å gjøre dette tilgjengelig for kundene.


Mitt råd er å begynne med det enkle og det du faktisk kan spare penger på. Ikke kjøp mer mat enn du trenger. Spør etter varer til halv pris på grunn av dato. Gjør det til en vane å se etter kupp til halv pris. Og så kan du spise restemat. Det kan være vanskelig å treffe på rett mengde når du lager middag. Blir det for mye kan du ta vare på restene og så satse på en restemiddag i uka. Er maten god i utgangspunktet, blir som regel også restematen god.


Å redusere matsvinn handler for meg ikke bare om å spare ressursene. Det handler også om respekt for de som har laget maten. Da tenker jeg ikke bare på kokken som tilbereder maten, men også på matprodusenten, enten han er fra Spania eller Verdal. Noen har som jobb å produsere de tomatene du kjøper, enten de er produsert i drivhuset på Mære eller i Nederland. I tillegg synes jeg det er ekstra meningsløst om man skal frakte asparges helt fra Peru til Norge bare for at den skal bli ødelagt!

Reidun Gomo

innflytter, Verdal