Spaltisten

Princeton har 12 tusen innbyggere. De har satset «alt» på at folk fra universitetet skal trives i byen.

Idar Kjølsvik er dette året i jobb ved Princeton universitet. Han forteller hvordan den amerikanske småbyen Princeton forholder seg til statusen som universitetsby. 

Spaltister

Princeton er en amerikansk småby et godt stykke ut på bygda. Selve byen hadde 12.307 innbyggere ved siste årsskifte, mens hele storkommunen har 28.572 etter kommunesammenslåingen i 2013. Den første europeiske bosetningen kom i 1683 og i 1756 ble det etablert et skotsk presteseminar her. Dette var Amerikas nest eldste institusjon for høyere utdanning og ble grunnlaget for hele universitetet. Nabobyen Trenton ligger 14 km unna, en gammel og nokså nedslitt industriby som huser administrasjonen for staten New Jersey. Trenton kom seg aldri etter depresjonen på tredvetallet og lever av det offentlige. Princeton og Trenton utgjør til sammen fylket Mercer County.

Avstandene er store i Amerika, men Princeton er heldig med både flyplass og storby. Hovedflyplassen Newark – der for øvrig SAS lander – er bare fire mil unna, og New York City åtte mil. Det kjappeste toget bruker en time og tjue minutter inn til Penn Station på Manhattan. Det gjør at mange familier bor her i strøket, for «han far» kan pendle inn til City mens «hu mor» som regel er heime, om det lar seg gjøre økonomisk. Strandområdet Jersey Shore er en times kjøring unna byen, der har New York-erne sjøhyttene sine. Motsatt vei går det an å kjøre til både Philadelphia og Washington DC, eller innover i skogene retning de store sjøene og Canada.

Kommunestyret. Kommunestyret i Princeton har satset «alt» på at folk fra universitetet skal trives i byen. Politikerne har faktisk lite med studentene å gjøre, for de lever sitt eget liv på Campus. Studenten legger igjen mye penger, bevares, men det går litt av seg selv.

Kommunestyret i Princeton har satset «alt» på at folk fra universitetet skal trives i byen. 

Kommunestyret satser derimot sterkt på de ansatte ved universitetet og deres familier. For er ungene happy, ja, da er mor og far det også. Da bosetter de seg, betaler skatt og bruker penger. I tillegg har politikerne lagt forholdene til rette for alle mulige bedrifter som skapes i kjølvannet av universitetet og forskningen. Det gjelder både pedagogikk og humaniora, naturvitenskap og industri.

Professor-brannmenn. Brannvesenet er et artig eksempel på praktisk samarbeid mellom kommune og universitet. Dersom det blir storbrann i Princeton, er det professorene som rykker ut i brannmanns-utstyr. Kommunen har ikke råd til nok fast ansatte brannmenn for store ulykker, men på universitetet er det jo tusenvis av folk i sin beste alder. Ingen studenter tar skade av at professoren plutselig forsvinner for å slukke brann en gang imellom. Undervisningen kan man ta igjen senere, forskningen likeså. Det skjer jo for øvrig heller ikke særlig ofte, når sant skal sies. Men viktig er det likevel.

Næringslivet i Princeton kan ikke lenger tenkes uten universitetet, og da tenker jeg ikke på de 2.392 ansatte på selve Campus. For næringslivet i selve kommunen består i hovedsak av tre ting: Butikker og utesteder, skoler og kirker, forskningsbasert industri. I «gamle dager» var det også landbruk og skogbruk rundt byen, men det betyr mindre nå.

Butikker og utesteder. Princeton by deles i to av hovedgata Nassau Street. På den ene siden ligger universitetet med hovedbygningen fra 1756, den presbyteriske kirken og residensen til presidenten – som var sjef for både kirke og universitet. På den andre siden den gamle bykjernen fra 1700-tallet, som er stappfull av utesteder. Men nesten ingen av dem serverer alkohol, for her til lands har elever og studenter ikke lov til å drikke – og i Princeton er i praksis nesten alle voksne avholds. Likevel er det over 100 steder å gå ut på i byen, med mat fra samtlige verdenshjørner, og de er stort sett fullsatte alle sammen. Viktig for oss; ungdommene blir ikke utestengt fra noen av utestedene. Kun de med alkohol. Byen er også full av dyre småbutikker, som vi seks virkelig ikke har råd til å bruke. Kjøpesentrene derimot, de behøver vi, og de ligger i en ring rundt gamlebyen. Men må du ha bil for å komme deg dit og vi har fått tak i en 2011-modell Dodge Grand Caravan.

Universitetet ligger midt i byen, i hovedgata Nassau street. 

Skoler og kirker. Vi har fire barn som går i den offentlige, kommunale skolen. Du må ha bostedsadresse i selve byen for å få lov til det, derfor bor vi i en studentleilighet på Campus. Noe annet har vi heller ikke råd til, for i de private skolene koster skoleplassen for småungene 340 tusen kroner i året og prisen øker til rundt 700 tusen kroner for de eldste. Men takket være det teologiske fakultetet har vi bosted i byen, og den offentlige skolen er mer enn god nok. Selve bygningene forfaller riktignok, men det er stas å være lærer i Princeton og ungene våre nyter godt av skikkelig god pedagogikk.

Samtidig er det 23 privatskoler i denne lille byen. Dette er pedagogisk storindustri og skaper i seg selv flere arbeidsplasser enn universitetet. Folk kommer nemlig fra et stort omland og bruker gjerne halvannen time hver vei for å kjøre ungene sine på skolen i Princeton. For familier som vil opp og fram, er barna selve nøkkelen til suksess. Dette er grunnlaget for en enorm pedagogisk virksomhet og innovasjon.

Småbyen Princeton har i alle fall 60 kirker og synagoger. – Det er så langt jeg har kommet i tellingen, skriver Idar Kjølsvik. 

Akkurat det samme gjelder kirkene. Småbyen Princeton har i alle fall 60 kirker og synagoger – det er så langt jeg har kommet i tellingen. Og selv om dette er et av de minst religiøse områdene i USA, er kirkene likevel fulle. Ikke bare søndags morgen, men gjennom hele uken. Kirkene er sosiale sentre, der både gamle og unge tilbringer tiden utenom skole og arbeid. At også gudshusene er en stor industri med mange ansatte og omsetning i mangemillioners-klassen, er det foreløpig ingen som har regnet på, så vidt jeg vet.

Forskningsbasert industri. I og rundt et universitet oppstår det alltid nye idéer. Det er derfor vi har universiteter. Noen idéer gjør at pedagogikken, kirkene og politikken blir bedre. Andre av de nye idéene blir det industri av. På universitetet i Princeton står naturvitenskapen sterkt, og aller sterkest er kjemi, med en rekke nobelpriser. Dette har ført til at kjemi-industrien blomstrer rundt universitetet, i hele spektret fra såpe og kosmetikk til helse og medisiner. Kommunestyret har bidratt gjennom å gi skattefritak for slik industri. Men aller viktigst er det å få ansatte og familiene deres til å trives på skolene og i samfunnet.

Bibliotek og kino i sentrum. Biblioteket er det aller viktigste kommunestyret bidrar til utenom selve skolene. Midt i byen – som en katedral – troner folkebiblioteket. Princeton University er verdenskjent for både verdens største samling fagbøker og verdens største teologiske bibliotek. Men i praksis er nok det kommunale folkebiblioteket det aller viktigste for byen. For her er nemlig familiene.

Midt i byen – som en katedral – troner folkebiblioteket. 

Det mangler heller ikke på muséer, gallerier og ulike scener i Princeton, og her snakker vi om skikkelig elite. Likevel er det kinoene som betyr noe til daglig. Midt i sentrum ligger Princeton Garden Theatre, en ikke-kommersiell kino fra 1920. Her går de dypsindige, «gode» filmene. Vi voksne elsker den, og det ser ut for oss som at publikum har minst en mastergrad eller mer. På ettermiddagene og på dagtid i helgene, kommer imidlertid alle barne- og ungdomsfilmene. Midt i byen. Selv småskoleunger kan gå dit alene.

Nede på kjøpesenteret ligger den kommersielle kinoen, med 12 mindre saler, og uavbrutt visning som starter hver andre time. Tirsdager er billigst, da kan ungene se film for åtte dollar mens vi handler.

Flere innlegg av spaltist Idar Kjølsvik finner du her

Flerkulturelt miljø. På de kommunale skolene i Princeton går det barn fra rundt seksti nasjoner. Alle må snakke engelsk, og integreringen av ikke-engelskspråklige er meget effektiv. Det tok kun uker å gjøre amerikanere av våre fire små nordmenn. For akkurat dette er USA best på, de har holdt på med integrering i alle sine 244 år. Princeton er da også blitt verdens fjerde beste universitet på grunn av det internasjonale miljøet. Forskere og lærere kommer hit fra hele verden, og alle sammen har med seg nye tanker og idéer. Når de treffes og blir kjent med hverandre, oppstår miljøene som skaper nobelpriser Dersom skolene ikke hadde vært så åpne for det flerkulturelle som de er, hadde ikke dette skjedd! Nobelprisene er direkte avhengige av kommunens holdning til flerkultur – og at familiene har det bra.

Idar Kjølsvik

Professor, Nord universitet