Spaltisten

Hun er redd følgene av fritt skolevalg. «Distriktsskolene vil bli taperne.»

Oddveig Storstad, logobilde 

Spaltister

I dag er det opp til fylkene å selv velge hvilken inntaksordning de vil bruke for videregående skoler. Denne valgfriheten ønsker regjeringen – mot fylkenes ønske - å frata fylkene. Det skal, paradoksalt nok, innføres tvungent fritt skolevalg. Nærskoleprinsippet, som er den inntaksordningen som praktiseres i Trøndelag, står med andre ord for fall.

En mulig innføring av fritt skolevalg viser hvordan størst mulig valgfrihet for den enkelte fort kan komme i konflikt med fellesskapets interesser, men også at valgfrihet ikke omfatter alle. De med de beste karakterene får velge på øverste hylle, mens de som har svake karakterer blir sittende igjen med skolene andre valgte bort. Noen begrenses altså av den friheten andre tildeles. På den måten risikerer man at elever med svake karakterer må gå på en skole langt fra hjemstedet. En et mer dekkende begrep for fritt skolevalg er derfor karakterbasert inntak. Men vi lever jo i en tid med nytale – begrepsfeste for å fordekke – så derfor, lever begrepet fritt skolevalg videre i offentligheten.

Tirsdag denne uka sto det et leserinnlegg i Adressa fra en mor på Fosen. Hun var i harnisk over at hennes 15-årige datter måtte gå på videregående i hjemkommunen. Hennes påstand var at nærskoleprinsippet ga hennes datter et handicap når hun begynte på universitetsstudier. Tankegangen er altså at livet er konkurranse og det gjelder å være så godt forberedt som mulig. Trøsten får være at det finnes opptil flere eksempler på at folk med bakgrunn fra distriksskoler har greid seg rimelig godt.

Fritt skolevalg er altså først og fremst er en mulig fordel for enkeltelever – og da selvsagt de elevene med karakterer som muliggjør valg fra øverste hylle. Fritt skolevalg hensyntar ikke helheten – altså det som er best for flest mulig. Det er derfor Trøndelag Fylkeskommune – i sitt høringssvar til departementet – går mot fritt skolevalg. Og de er i godt selskap – selv NHO er skeptiske til regjeringens forslag.

Hensikten med å innføre tvungen fritt skolevalg i alle fylker er at elevene vil velge annerledes når de ikke lenger er begrenset av nærskoleprinsippet. Derfor bør ingen bli overrasket over om fritt skolevalg vil endre skolestrukturen. Da er det distriktsskolene som vil bli taperne. Det er alltid slik – sentraliseringskreftene er sterke om de får virke uten motkrefter.

Fritt skolevalg i hele Trøndelag vil trolig føre til at flere søker seg til trondheimsskolene. Tilbudet er større og det er nå engang slik at Trondheim i kraft av sin størrelse er mer attraktiv enn mindre steder. I Trondheim fungerer nærskoleprinsippet på den måten at skoler som ligger innenfor seks kilometer fra bostedsadresse er nærskoler. Min sønn hadde for eksempel fem skoler å velge mellom da han begynte på videregående sist høst. En konsekvens er at det begynner å utvikle seg tydelige karakterforskjeller mellom skolene i Trondheim – noen er systematisk vanskeligere å komme inn på enn andre. Langt mer tydelig er dette i Oslo hvor man med fritt skolevalg ha fått et skarpt skille mellom A- og B-skoler.

I sitt høringssvar peker fylkeskommunen på at hvis bare tre prosent av ungdommene som ikke bor i Trondheim, søker seg til en av sentrumsskolene i byen vil det tilsvare 300 elever. Det er all grunn til å tro at det er de elevene med høyest karaktersnitt som vil ønske seg inn på skoler som Katta og Thora Storm. Hvis man da ikke bruker fylkeskommunale kroner på å bygge ut skolekapasiteten i Trondheim blir resultatet at 300 trondheimsungdommer må søke seg ut av kommunen for å få den skoleplassen de har rett på. Det er liten grunn til å tro at dette vil bidra til at flere gjennomfører skolegangen – noe som jo er et sentralt mål for samme regjering.

Etter at forslaget om tvungent fritt skolevalg har væt ute på høring er det vanskelig å finne noen som støtter forslaget, med unntak av regjeringen selvsagt. Da daværende kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner presenterte forslaget om fritt skolevalg begrunnet han det med at "det er viktig å sikre at alle elever, uansett hvilket fylke de bor i, får større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på". Begrunnelsen for forslaget synes altså å være at valgfrihet er et gode i seg selv. For elevene riktignok – ikke for fylkeskommunen. Det er valgfrihet i seg selv som blir styrende, ikke hva som er det beste for fellesskapet. Hva som blir utfallet av forslaget vet vi ennå ikke, men resultatet kan fort bli tvangsinnført frihet av rent ideologiske grunner.

Oddveig Storstad

Førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning NTNU