Spaltisten

Nå skrives det historie. Og spaltisten Andreas har begynt å skrive dagbok.

Andreas Ryen Eidem er fast spaltist i Innherred. 

Spaltister

Torsdag 12. mars 2020: Statsminister Erna Solberg beordrer de strengeste tiltakene i fredstid for å bekjempe koronaviruset. Forbud og nedstengninger blir iverksatt og fem millioner nordmenn får beskjed om å holde avstand og ta våre forholdsregler for å begrense smitte. Helseminister Bent Høie ber alle om å bidra i den felles dugnaden på vegne av fellesskapet.

Det var tidlig vår 2020 og for å sitere et russekort jeg kapret i Kirkegata i 1992, jeg føler meg ikke helt bra jeg heller!

Tre uker har gått siden pressekonferansen som endret hverdagen vår. Det føles allerede som en evighet. Aktiviteter og sosialt liv begrenser seg nå til å gå turer i nabolag og ha vennetreff over videosamtale-apper, med kartongvin i glasset. Torsdag 12. mars skjønte jeg at de neste dagene, ukene og kanskje månedene, ville bli spesielle. Da Erna og Bent hadde snakket ferdig, sa jeg halvveis på spøk til kollegaene: Nå er det bare å komme seg hjem og skrive dagbok.

Jeg tok meg selv på ordet. Torsdagen for tre uker siden begynte jeg å skrive dagbok og har fortsatt siden. Tekstdokumentet på mobilen vokser for hver dag, noen ganger med flere avsnitt, andre dager blir det bare noen setninger. Jeg har aldri før skrevet dagbok, og det er lett å avfeie sjangeren. Den har kanskje rykte på seg å være forbeholdt ulykkelige forelskede tenåringsjenter, og, dessuten, innbyr dagboka av en eller annen grunn til stadige knefall for språklige klisjeer. Men jeg trosset fordommene og lot det stå til.

Så har jeg da som tidligere journalist dratt på meg en gammel yrkesskade; refleksen min er å dokumentere når ting skjer. I mars tenkte jeg derfor: Nå skjer det faktisk.

Andreas Ryen Eidem og en kollega som er illustratør har i forbindelse med koronaviruset startet instagram-kontoen @endetidstegna der de på denne måten kommenterer den aktuelle situasjonen. Her er et eksempel på det. Illustrasjon fra @endetidstegna 

Ambisjonen med dagbokskrivingen er å notere litt for min egen del. Allerede er det interessant å bla tilbake og lese det jeg skrev for noen uker siden. Humøret svinger i takt med nyhetsbildet og prognosene. Det skjer så mye at jeg har vært nødt til å være en streng dagbokredaktør – alt kan ikke med. Jeg tenker at det viktigste med å skrive dagbok, er å fortsette. Dagbokskrivingen har i løpet av kort tid blitt en innarbeidet rutine, som å bruke tanntråd.

Å skrive dagbok, er også noe fagpersoner innen psykisk helse ofte anbefaler. Det er jo ikke sånn at du trenger mastergrad i grøftegraving for å grave deg ned i elendighet om dagen. Vi frykter selvfølgelig først og fremst at vi selv, eller noen vi er glade i, skal bli syke. Videre er eller står mange av oss i fare for å bli permitterte fra jobben. Vi er usikre på hvordan det blir med arbeid og penger i tida fremover. Isolasjonen fra venner og familie er vond. Det å da skrive om sitt eget liv, kan være en form for terapi hvor du blir mer bevisst på egne følelser, tanker og tankemønstre. Noen har kanskje erfaring med en takknemlighetsdagbok, hvor du skal skrive ned for eksempel tre ting du er takknemlig for. Aldri før har vel det vært en mer passende øvelse.

På et vis misunner jeg nå mine tidligere kolleger i avisa som daglig rapporterer hvordan koronaviruset preger og utfordrer oss. Det å dokumentere hvordan livet er i dager hvor livet ikke er til å kjenne igjen, er verdifullt. Ikke minst for ettertiden.

Akkurat nå rapporterer jeg til meg selv. Og det slår meg at dagbokskrivingen er en glitrende måte å få ut frustrasjon på – uten at noen skal ha tilsvarsrett eller ødelegge «saken» med sitatsjekk.

La oss si at du er frustrert og oppgitt over alle som ikke vil overholde hytteforbudet. Du synes det å kreve å få dra på hytta er en hån mot alt det helseministeren sa om å bli med på fellesskapets dugnad. Mitt råd til deg: Skriv ned frustrasjonen du føler for deg selv.

Kanskje mener du derimot at nedstengingen av samfunnet har gått for langt. Du synes både skoler, barnehager, barer og konsertsaler burde åpnet igjen og at Helsedirektoratets Espen Rostrup Nakstad er en tulling. Da har jeg et råd til deg også: Skriv dette ned for deg selv.

Når du kommer i gang med dagbokskrivingen, vil du også innse at det må være plass til noen avbrekk. Bevisst eller ubevisst vil du begynne å lete etter noe å more deg over.

Selv har jeg notert at språket er i full blomstring. «Koronaskam» og «hytteforbud» er ord Språkrådet trolig allerede har på lista over kandidater til årets nyord. «Brakkesyke», tenk fangstmenn på overnatting alene i Arktis på 1800-tallet, er et ord og begrep som virkelig har gjort comeback med rette. Franske «Force Majeure» høres vakrere ut enn hva det er. Og vi opplever «eksponensiell» vekst i bruken av ordet eksponensiell.

Det er altså masse å skrive om. Og før både du og jeg har fått skrivesperre, er forhåpentligvis viruset tatt hånd om. Jeg gleder meg til å runde av.

Andreas Ryen Eidem

tekstforfatter i Tibe T Reklamebyrå