Noen ga sitt liv. Frihet koster

Oddny Gumaer. Logobilde. Grunnlegger av organisasjonen Partners Norge 

Spaltister

Kanskje var det umulig å forestille seg at unge mennesker om noen generasjoner ville dras mot hans rasistiske ideologi og autoritære styre.

De som ofret livet sitt, som ble torturert av mennesker eller sult, som led i ensomhet for å bekjempe fienden og gi menneskene frihet, de trodde nok at når krigen var over, seieren vunnet og fienden trampet under hælen, så ville ingen noen gang dras mot Hitlers lære igjen. 75 år er lang nok tid til å glemme. På denne tiden har vi rukket å lære å ta friheten som en selvfølge. Kanskje til og med som vår rett.

På 75 år har vi lært oss å tenke at det er vår egen fortjeneste at vi kan heise flagget, synge nasjonalsangen, spise oss mette, bo i varme hus og ligge på gresset under ei bjørk og høre lerka synge. På 75 år har vi nesten glemt at menn og kvinner ga sine liv for dette, og at vi er blant de få mennesker i verden som kan tillate oss den luksus det er å klage på at vi må spise det samme på brødskiva flere dager på rad.

Oddny Gumaer er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hennes innlegg.

Så fjernet har vi blitt fra Krigen at noen har begynt å så tvil om det faktisk var så ille som øyenvitnene forteller. Ikke bare det, men holdningene til Krigens diktatorer blir nå politikk og gryende bevegelser. Igjen ledes mange til å tro at frihet er å fjerne de som ikke er ønsket og forene massene rundt den sterke. Hvordan er dette mulig undrer de som var der da det skjedde. Det samme undrer jeg.

Jeg har fattet interesse i den tyske psykologen, sosiologen og filosofen Erich Fromm. I sin bok «Escape from Freedom,» skriver han tankevekkende om menneskets forhold til frihet, og hva som skjer når vi finner at frihet gjør oss tomme.

Rundt frigjøringsdagen har Oddny Gumaer gjort seg tanker om hvorfor vi ikke har lært av det som skjedde i Europa for 80 - 90 år siden. Hvorfor har vi ikke lært mer av historien. Foto: Privat 

Livet som menneske krever at vi løsriver oss fra den dagen vi blir født. Navlestrengen blir kuttet, og så går det i ett. Man lærer seg å spise med skje, og plutselig har man tatt lappen. Mamma og pappa blir mindre viktige for å opprettholde livet. Man klarer seg selv. Det tror vi i alle fall. Individualisering heter det så fint. Fromm tror at det er nettopp i denne prosessen at mange begynner å lete etter noe de kan bruke friheten sin til. Vi har blitt satt fri fra foreldrenes slaveri, nå må vi definere hva vi er fri til.

Allerede i 1940 mente Fromm at vår verden, der kapitalismen ga oss både komfort og frihet, men fjernet mening, ga oss en følelse av tvil og ubetydelighet. Et demokrati kan, merkelig nok, gjøre at noen av oss føler oss fremmedgjorte og alene. Og kjenner man seg alene og fremmedgjort, vokser frykten. Så man søker noe eller noen som både kan fylle tomrom og behovet for noe å leve for. Da velger mange det autoritære, de som framstår som sterke og uovervinnelige, de som forener mot en felles fiende.

– Det er ikke mulig, har jeg sukket, igjen og igjen, mens jeg har sett grupper med fascistiske tendenser vokse fram i land etter land. De som bare for et par tiår siden var sett på som sjeldne utskudd, har nå blitt politiske partier som danner regjerninger. Som i Hitlers Tyskland, har ungdom favnet budskapet og gjort det til sitt. Hvorfor?

Det er et komplisert spørsmål som nok krever et mer avansert svar enn det jeg kan bidra med. Likevel kan jeg komme med noen antakelser.

Frihet kan være en skremmende opplevelse om man ikke vet hva man lengter etter. De fleste av oss tror vi vet, fordi verden forteller oss hva vi ønsker. Det krever et enormt mot å velge annerledes. Da må det i alle fall være noe stort man kan leve, eller dø, for. Det var dette heltene fra krigen visste. De ga sine liv for det vakreste som finnes, ikke bare friheten vår, men for menneskeverd og rettferdighet. Noe sto på spill som var så verdifullt at de var villige til å dø for det.

Er det mulig at de unge mennesker som i dag slutter seg til fascistiske bevegelser, autoritære ledere og rasistiske partier gjør dette fordi frihet har fanget dem? Det er mulig at Erich Fromm har rett når han hevder at ødeleggende tendenser kommer fra mennesker som ikke har noe å leve for. Om dette er riktig, har vi også en kamp å kjempe. Det må ikke bli slik at den friheten våre besteforeldre ga livene sine for er den friheten våre barn nå forkaster gjennom å omfavne tanker og ideologier der hat og vold er drivkraft, ikke kjærlighet og fred.

Oddny Gumaer

Grunnlegger av organisasjonen Partners Norge