Rådet legen ga meg, glemmer jeg aldri

Spaltisten Andreas Ryen Eidem er tidligere journalist i Innherred. Nå jobber han som tekstforfatter i Tibe T reklamebyrå i Trondheim. 

Spaltister

Det må jo være noe som kan gjøres, sa jeg, tydelig frustrert over svaret jeg hadde fått.

Jeg kunne egentlig ikke fatte denne ignoransen. Hadde jeg hørt feil? Attpåtil ble jeg avvist av lege omtrent på min egen alder. Fastlege og fast bestemt i sin sak. Ikke til å rikke. En umulius i hvit frakk.

Nei, det er ikke noe som feiler deg, og dette er helt vanlig for mange menn, sa han.

Les mer: Andreas Ryen Eidem er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hans tekster

Ingenting å gjøre, altså … Ikke en testosteron-test, blodprøve eller noe som kan fastslå at her er noe riv ruskende galt og medisinsk behandling påkrevd? prøvde jeg en siste gang.

Jo, det er en ting du kan gjøre, sa legen.

Jeg øynet håp.

Du tar barberhøvelen og raker av deg alt håret. Jeg har flere venner som har begynt å miste håret som har gjort det, sa han.

Spol frem til nesten 15 år senere: Dette frustrerende møtet med en fastlegevikar har blitt en historie jeg gjenforteller nå og da. Jeg har forsonet meg med min manke, eller mangelen på en, sådan.

Kommentarer om håret som er borte, er jeg vant til. Og dette tror jeg andre menn som har hatt mangeårig lagertømming på toppen kan kjenne seg igjen i: Vi får jevnlig høre at vi ligner på andre menn som er skallet – bare fordi vi er skallet. Har fyren i tillegg briller, snakker vi i mitt tilfelle enegget tvilling, ifølge andre. Selv sliter jeg ofte med å se likheten jeg presenteres.

Som en litt artig test før jeg begynte å skrive på denne teksten, sendte jeg en snap og ba folk skrive tilbake hvem de mener jeg ligner på. Nesten alle svarte en skallet kjendis, med et par festlige unntak fra fiksjonens verden, som onkel Fester fra Adams Family, Dr. Evil fra Austin Powers og Lex Luthor fra Supermann. Aldersspennet hos de jeg likner på var stort, sikkert nærmere 30 år. Og dette er verdt å bite seg merke i for alle som begynner å miste håret: Med glattbarbert skalle er det enklere å se ung ut. Eller, kanskje mer korrekt; verre å se at du er blitt gammel.

En time hos doktoren gikk ikke helt som ventet for spaltisten Andreas som bekymret seg for sin tynnende manke. I dag er han godt vant til å bli sammenlignet med andre uten hår – her den fiktive karakteren Dr. Evil fra filmene om Austin Powers.   Foto: Wikimedia Commons

Det har egentlig aldri vært bedre tider å være fri for frisyre. Spesielt nå om sommeren er det deilig å slippe å ha vinden i håret – ingen liker jo egentlig det. Dessuten er det aldri min feil når sluket på badet er tett.

Sommeren 2017 fikk alle vi med medlemskap i gjengen som aldri har en dårlig hårdag, vår egen merkedag. I en tid hvor identitetspolitikk gjør oss mer bevisste på hvordan mennesker av forskjellige raser, seksualitet og kjønn har det i samfunnet, følte jeg på en liten seier da en ung, skalla mann ble lansert som emoji og dukket opp på telefonen min. Mange er sikkert kjent med begrepet bodyshaming, men skalla-shaming er det ikke snakket like mye om. Før 2017 måtte nemlig vi yngre uten hår klare oss med emojien «gammel mann med grå munkekrans». Dette representerer slettes ikke oss. Det var på tide at vi fikk noe vi kunne identifisere oss mer med.

Spøk til side. Jeg synes det er positivt at kommunikasjon og teknologi, emojier utgjør faktisk et eget språk, bidrar til at vi kan se verden med annet enn A4-briller. Vi har blant annet de siste årene fått emojier med ulike hudfarger. Men også forskjellige typer familiekonstellasjoner. Til og med emojien alenepappa med to unger, finnes nå. Videre har vi fått emojier med mennesker som sitter i rullestol. De som har proteser kan nå vise muskler med en protesearm-emoji. Og ja, den skallede unge mannen har også fått selskap av en skallet dame. Det er digital universell utforming på sitt beste.

Noen jeg ikke synes henger like godt med i samfunnsutviklingen, er tilbydere av produkter og tjenester som målretter sine kampanjer med utgangspunkt i utseende og kropp. Teknologien gir i dag mulighet til å skape djevelsk persontilpasset reklame. Selv opplever jeg å få skreddersydde annonser fra hårklinikker som vil overbevise meg om at det beste er å ha hår. Jeg oppsøker selv ikke denne informasjonen. Og jeg er dundrende og grunnleggende uenig med dem. Når jeg har forsonet meg med sveisen, og i tillegg er stolt over den, ønsker jeg å bli spart for slike budskap.

Enten du er tynn, kraftig, blek, høy eller lav, burde du slippe å høre at det beste ville vært om du var annerledes fra selskaper som vil selge deg ting. Markedsføringsloven trenger å oppdatere seg for 2020, spesielt med tanke på hvordan sosiale medier og influencere bruker teknologi og påvirkningskraft. For et par år siden ble personvernforordningen (GDPR) innført i EU. Bedriftene må nå be oss om lov til å behandle og oppbevare verdifulle spor og informasjon vi legger igjen. Som en liten motytelse burde vi også kunne meldt til bedriftene at vi ikke ønsker reklame basert på hvordan vi ser ut.

Jeg var altså noe i villrede da jeg dro fra legen den dagen for snart 15 år siden. Men rådet legen ga meg, glemmer jeg aldri. Håret hadde virkelig begynt å gjøre retrett, men jeg hadde følt meg for ung for et farvel. Legens budskap var enkelt, nesten banalt, men også sant. Det vi ser på som verdens undergang, er sjelden det. Alternativet vi frykter trenger ikke å være så ille. Jeg trengte bare en dytt fra en som visste hva han snakket om.

Jeg kjøpte meg en barbermaskin og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Eller sagt på en annen måte: Jeg ble Zinedine Zidane og ga egoet mitt en skikkelig springskalle midt i mellomgulvet.


Andreas Ryen Eidem

Tekstforfatter i Tibe T reklamebyrå