Spaltisten

Hva er det de får til på Inderøy som det synes helt håpløst å få til på Levanger?

Hva er det med Levanger, spør dagens spaltist: På en søndag ser det ut som det er klin umulig å finne et åpent spisested som serverer noe annet enn pizza.  Foto: Anders Vinje

Spaltister

De siste dagene har jeg spurt en håndfull bekjente på Levanger om hvilket utested de kunne ha satt seg ned en vanlig hverdag, med PC'en for å jobbe? Resultatet er ikke direkte oppløftende. Kanskje på Backlund, sier et par. Men ingen av dem har gjort det. Om det likevel skulle skje så kunne det ikke være en tirsdag. Da er det stengt. Mandag også. På søndag ser det ut som det er klin umulig å finne et åpent spisested som serverer noe annet enn pizza. Om dette er et uttrykk for manglende etterspørsel eller tilbud vet jeg ikke, men det jeg vet er at levangsbyggen kan når de er i Trondheim. Jeg går meg på dem – gjerne på Solsiden – og da er det ikke noe som tyder på at de ikke setter pris på restaurantlivet. Hvorfor gjør de det da ikke i egen by?

Oddveig Storstad, logobilde 

Oddveig Storstad er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hennes innlegg.

Denne sommeren er egen region feriealternativet og på spørsmål om hvilke restauranter man bør besøke i Levanger blir jeg var skyldig. Jeg har faktisk endt opp med å anbefale folk å dra til Inderøy. Ta lunch på Rødbrygga. Den er i alle fall åpen. Det er mer enn man kan si om Bryggestua som har nøyaktig samme beliggenhet. Hva er det de får til på Inderøy som det synes helt håpløst å få til på Levanger?

Jo, jeg har et par restaurantanbefalinger. Den ene ligger på Moan og har bevist at det er fullt mulig å skape et restauranttilbud på Levanger som oppfattes som trendy og urbant. Som har atmosfære, noe flere av anmeldelsene på Tripadvisor framhever. Som til forveksling ligner restaurantene langs rekka på Solsiden. Et sted du kunne ha tatt med deg PC'en og satt deg ned, helt alene for å jobbe, samtidig som du spiste lunch. Kanskje tatt ett glass vin, uten at noen syntes det var noe å melde hjem om. Den andre ligger i utkanten av sentrum, men kunne like gjerne ligget på Bakklandet. Levangers svar på Skysstasjonen.

Man kan like eller mislike at utbyggingen på Moan har tømt sentrum over en drøy 30-årsperiode. Å snu utviklingen er umulig. På Moan er utbygger i en monopolsituasjon med de åpenbare økonomiske fordeler det medfører. De opptre som byutvikler ved blant annet å støtte et restauranttilbud økonomisk. Hensikten er selvsagt å gjøre området attraktivt for boligkjøperne. De har lagt inn nok en restaurant i neste byggetrinn. Det er utgift til inntekts ervervelse. På den måten har de greid å skape noe som oppfattes som et urbant bomiljø i Levanger.

Det bygges i sentrum også, men her er det ingen utbygger som sponser restauranter. Da er man overlatt til å få tilbud opp å gå nærmest på dugnadsinnsats. Levanger er ikke alene med å oppleve at handel ikke lenger er den funksjonen som sikrer et levende sentrum. Kjøpesenter og netthandel endrer våre kjøpsvaner. Når vi likevel bekymrer oss for at sentrum dør er det fordi vi har behov for møteplasser.

Byrommet med dets parker, torg og gater har den åpenbare fordelen at de er tilgjengelig for alle. Ingen har mer eller mindre rett på å oppholde seg der. De er naturlige møteplasser hvor du kan oppholde deg, uten at noen stiller spørsmål ved hvorfor du er der. Vi trenger slike naturlige møtesteder. Det danner og vedlikeholder lokalsamfunn.

Kanskje er derfor noe av løsningen for å få tilbake et etterlengtet liv i sentrum å se til Inderøy, hvor i seg selv små enkeltaktører har lyktes ved å holde fast på ideen om samarbeid. Snakke hverandre opp, ikke ned. Være samarbeidspartnere, snarere enn konkurrenter. De har greid å tro på ideen om å stå sammen for alles beste. På den måten har de lyktes.

De har også lyktes i å skape noe som oppfattes som urbant og trendy. Mottakelsen av det nyeste tilskuddet, Øyna kulturlandskapshotell, som Adressa (10.05.20) omtaler som «sommerens turistvinner», tyder på nettopp det. Det urbane er ikke bare geografi, men også sosiale og kulturelle representasjoner. Det er derfor mulig å skape urbanitet i typiske bygdesamfunn eller småbyer. Strandbaren på Stokkøya i Åfjord er et eksempel på det samme.

Sommeren 2020 er norgesferie det åpenbare alternativet. Eller for å få det til å høres mer trendy ut – staycation. Vi blir hjemme (stay) og bruke ferien (vacation) til utflukter i kjøreavstand fra hjemmet. Storbyhelga i Paris eller London kan byttes ut med omveisferie på Innherred. Ta omveien om Frosta med en is i solveggen på Klostergården, til Falstadsentret, gjennom Levanger og Verdal for å ta en ny omvei om Inderøy.

På en slik staycation-tur2020 hadde det vært fint å kunne anbefale en restaurant i Trehusbyen Levanger med lokale spesialiteter. Potensialet er der, og pengene Næringsforeningen har fått fra Normilk til å utvikle «turistpakker» kan representere en start.

Oddveig Storstad

Førsteamanuensis, Institutt for lærerutdanning NTNU