Spaltisten

– Man kan ikke tvinge menn til å sitte når de tisser

Ukens spaltist snakker den mannlige delen av befolkningens sak: – La menn være menn!  Foto: Jeuwre / Wikimedia Commons

Spaltister

Vi har alle, på den ene eller andre måten, opplevd disputter knyttet til do-ringen og praktisk anvendelse av moderne vannklosett. Tidligere kom gjerne den generelle kritikken fra indignerte damer i alderen 40+. Men nå er ikke bildet like enkelt.

Faktum er at do-vokterne i det stille har infiltrert alle samfunnslag, og du vet aldri når de slår til. Det blir litt som under krigen - du vet ikke helt hvem som er venn og hvem som er fiende.

Per Anders Folladal er leder i Verdal Teaterlag og leder i Proneo. 

Per Anders Folladal er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hans tekster.

Her om dagen, på min egen arbeidsplass, var det en som hadde tatt en mer forskningsbasert tilnærming for å beskrive det angivelige problemet. Utdrag fra e-post til alle:

«Melder om uidentifisert lekkasje på herretoalettet. Møter stadig vekk flekker på gulvet utenfor skåla og på kanten av nederste ring når jeg kommer inn. Tyder på lekkasjer, men kan ikke se at det drypper fra tak eller vegger. Øverste lokk og sittering er stadig vekk slått opp mot sisterna, noe jeg finner litt unaturlig. Tenker at det må være ubehagelig å sitte på trykkeriet med ringen oppetter ryggen. Kan det være for å komme lenger ned i sittestilling? Er skålene montert for høyt? Er årsaken at sitteringen er for liten slik at velutstyrte mannfolk ikke får «slarrin» innenfor når de sitter på skåla? Kanskje hovedårsaken er brukere med generelt nedsatt gangsyn som samtidig har sterkt nedsatt treffprosent?»

Slike velmenende innspill er dessverre med på å forsterke «problemet» - en nervøs blære blir bare mer ustabil både når det gjelder trykk og lukkemekanisme. For å ta noen grunnleggende fakta først, primært for å opplyse de 50 prosent av befolkningen som sitter på skåla når de skal lense skuta: Vi snakker her om avansert muskulær fysikk.

«Menn tisser vanligvis i oppreist stilling. Urinrøret går da ned bak pungen før det går opp i urinblæra. Da blir det stående urin i et vannlås, såkalt resturin.» forklarer urolog Per Lundemo ved St. Olavs Hospital.

Alle som har fusket i rørleggerfaget skjønner at rusk i vannlåsen lett kan føre til trøbbel i tårnet. En oppegående kar fra Steinkjer har utledet det han kaller «Archimedes andre lov» med basis i dette fenomenet: «Uansett korr læng å hardt ein reste, så bli det bestandig med ein dråppå inn i oinnerboksa».

Anatomien endrer seg også med årene. Det er ikke uvanlig at menn av eldre årgang rammes av den medisinske termen «Nedsunken Armatur». Enhver vannlating blir en prestasjon. Denne gruppen får ikke den oppmerksomheten og anerkjennelsen som de fortjener.

Det er mange misforståelser og mye ufortjent hets knyttet til urin og dehydrering av agurken. En av misforståelsene er det ganske greit å oppklare: I Trønder-Avisa for noen år siden kunne vi lese «Arkeologisk sensasjon» med undertittelen «2000 år gammel pils-piss funnet på Egge». Og jeg som trodde de bare drakk mjød! tenkte jeg.

Men forklaringen var at det var orddelings-djevelen som hadde vært på ferde - funnet dreide seg om en pil-spiss.

Når vi først er i det historiske hjørnet, så kan vi nevne det gamle visdomsordet fra dostolens barndom «Det er bedre å tisse på stolen, enn å stole på tissen». Så sant som det er sagt.

Når det gjelder hets, så er det doskiltet «Gå litt lenger frem! Den er ikke så lang som du tror.» som tar kaka. Med underteksten i liten skrift «Når du kan lese dette er du nær nok». Dette er stigmatiserende!

Dette skiltet tar kaka, synes dagens spaltist. Ifølge ham er det rett og slett stigmatiserende. 

Men den verste opplevelsen for oss standup vannlatere er nok slutten av 70-tallets interiørmote og farsott. Da fant mor i huset ut at dosete og doring skulle kles opp med teddyfor! Det var kul umulig å få doringen til å holde seg oppslått. Mange akrobatiske øvelser måtte til for å knekke denne utfordringen (hvis man da ikke ga blaffen og pisset på teddyforet). Det vanligste var nok å holde opp ringen og lokket med den ene foten, vanligvis den venstre, mens man styrte og navigerte fra odde posisjoner. En traumatisk opplevelse.

En tydelig konsekvens av at det er alt for få menn som velger å jobbe i barnehage og skole, er den økende hyppigheten av regler og forbud lik denne «Oslo-skole innførte skvetteforbud: Skolegutter må sitte og tisse». Hallo?!

Det er helt ok hvis gutter velger å sitte når de skal tømme tanken, men tvangssitting? En trenger ikke være psykolog for å være enig med en far ved den aktuelle skolen, som sier «Jeg mener dette er en krenkelse.» Det blir litt som å vanne rosebusken med en tekopp, selv om du er utrustet med en førsteklasses vanningspistol.

Og er det egentlig så mye å bråke for? Noen skvetter på ringen eller linoleumsbelegget? Ordet urin kommer av det latinske urina, som betyr sterilt vann. Vidundermiddelet urin har blitt brukt både innvortes og utvortes opp gjennom historien – på grunn av sine enestående egenskaper og mange anvendelsesområder.

Her nevnes kort noen av dem – middel mot eksem og psoriasis, hoste og astma, kolera og innvollsorm, skylling av brennmanetsår, garving av skinn, rengjøring og bleking av ullstoff, samt beising og impregnering av treverk. (Tidsskriftet Den Norske Lægeforening, Myren-Svelstad & Halgunset).

Avslutningsvis, det er klart at også urin kan være noe uappetittlig når det blir for mye av det gode. Jeg husker da jeg var vakt på Vømmølfesten for 12-15 år siden. Jeg passa på at ingen skulle lure seg inn langs elva ved scenen.

I det samme området var det utplassert en mengde mobile dasser, som sto der som blå telefonbokser av hardplast. Der foregikk det mye rart.

På slutten av festen registrerte jeg oppstyr og leven rundt den ene av dem. Det var en gjeng gutter som hoia og skreik, mens de forsøkte å velte dassen – samt fortvilte rop fra han som ante fred og ingen fare på innsiden. Plutselig lyktes guttegjengen med sine anstrengelser, og dassen falt framover som i slow motion. Dassen ble liggende vannrett med døra vendt ned mot bakken, mens den stakkars gutten lå der innesperra sammen med fem timers Vømmøl-moro.

Det kaller jeg svineri!

Per Anders Folladal

Leder i Verdal Teaterlag og Leder i Proneo