Spaltisten:

Man kan røyke fredspipe eller man kan drikke kaffe. Oddny har noen gode tips til hvordan.

Oddny Gumaer skriver om å ta en kopp kaffe sammen med noen. – Den mest vanlige feilen jeg begår er å tenke så mye på hva jeg selv skal si at jeg ikke lytter til det som blir sagt, skriver hun 

Spaltister

Noen røyker fredspipe, andre blander blod. Det finnes de som knytter tråder rundt håndleddene på hverandre, bytter babyer eller drikker fra samme kopp. Fordi det symboliserer brorskap, eller søsterskap, om man vil.

I utgangspunktet er jeg mer åpen for å drikke fra samme kopp som en venn enn de fleste i Norge. Det er fordi jeg bodde så lenge i Asia og ofte befant meg i landsbyer der hver husstand bare eide én kopp. Den drakk alle fra. Selv om symbolikken i en handling som denne ikke kan misforstås, vil jeg likevel ikke anbefale at vi innfører tradisjonen her i Norge. Spesielt fordi korona.

Oddny Gumaer er grunnlegger av organisasjonen Partners Norge. Hun arbeider nå som journalist i lokalavisa Frostingen. 

Jeg foretrekker å ta en kopp kaffe sammen, fra hver vår kopp. Den åpenbare grunnen til dette er at jeg liker smaken av god kaffe bedre enn noen andre drikker, med unntak av kaldt vann. Kanskje er det den urnorske gjestfriheten som ligger til grunn for min overbevisning om at fred, tillitt og fellesskap kan bygges rundt en kopp nybrygget kaffe, helst rød Coop. (Man kan selvfølgelig kjøpe dyrere, mer eksklusive bønner, men personlig har jeg god erfaring med den filtermalte jeg kjøper på nærbutikken. Mine baristavenner forteller meg at det er helt innafor med dagligvarekaffe også for de mer bevisste. Jeg er rettferdiggjort.) Jeg har aldri levd i en tid der en kopp kaffe sammen ikke har vært selveste symbolet på gjestfrihet, komfort, rutine og trygghet.

Oddny Gumaer er fast spalist i Innherred. Her finner du flere av hennes spalter.

Nå er jeg ikke så naiv at jeg tror at alt som har blitt sagt, og tenkt, over en kopp kaffe i det ganske land har vært fylt med oppriktig omtanke for sin neste. Ondskapsfulle tunger og griske hjerter har misbrukt kaffe og fellesskap så lenge de bitre bønnene har blitt dyrket, brent og drukket. Dette er et faktum jeg både er klar over, og har vært et offer for selv. At det mest skadefro sladder har blitt spredd mens noen har drukket kaffe sammen er en kjensgjerning ingen betviler. Man kan derfor konkludere med at drikken kan brukes både i det onde og det godes gjerning. Jeg har tenkt å fokusere på hvordan den kan brukes som et freds og tillitsbyggende tiltak.

Det handler nemlig mer om den som drikker kaffen enn selve drikken. Og heri ligger nøkkelen. Skal man få den fulle effekten av kaffedrikking, må man starte med et åpent sinn og viljen til å legge seg selv til side i noen øyeblikk. Når man sitter ovenfor hverandre med hver sin kopp, skal man tenke at personen som sitter her har noe å fortelle meg, og min oppgave er å finne ut hva det er. Man skal altså ikke lure på hva man skal lage til middag eller om ens ansikt er vakkert mens den andre snakker. Gjør man det, går man mest trolig glipp av det som blir sagt og dermed effekten av stunden.


Jeg har selv gjort mange feil mens jeg har drukket kaffe med venner. Den mest vanlige feilen jeg begår er å tenke så mye på hva jeg selv skal si at jeg ikke lytter til det som blir sagt, og, ennå verre, jeg avbryter. Som om dette ikke er nok, kan jeg finne på å prate som om min egen historie, erfaring og oppfatning er større og viktigere enn min venns. I løpet av en liten kopp har jeg altså begått de tre dødssyndene innen kaffekommunikasjon: avbrytelse, selvforherligelse og distraksjon. Slik kan det ikke være.

De beste kaffestundene har jeg utvilsomt fått de gangene jeg har lyttet og stilt spørsmål. Fortell mer, sier jeg og svelger en gulp til. Da kan det hende jeg inviteres inn i liv som er så mye mer enn jeg ante, jeg får ta del i fortellinger mer spennende enn Odysseen, jeg får høre om de gladeste og tristeste stundene, om frykt, fortvilelse, jubel og jul. Jeg får nye perspektiver og svar jeg ikke forventet. Ingen mennesker er bare det man innbiller seg. De fleste er bedre, noen er verre. Det er innlysende for meg at om flere oppdaget kaffedrikkingens skjulte fordeler, altså de gode samtalene, hadde vi hatt er varmere samfunn.

Vit derfor at blir du invitert til å ta en kopp kaffe sammen med meg er det et tegn på at jeg også inviterer deg inn i livet mitt. Jeg har hørt at det fungerer med te også, så det er bare å prøve seg fram.

Oddny Gumaer

Grunnlegger av organisasjonen Partners Norge