Idar er blitt «prestefrue i Steinkjer by». Nå øver han seg på å snakke pent om byen.

Sabine Kjølsvik er blitt sogneprest i Steinkjer. Mannen Idar kaller seg «prestefrue i Steinkjer by», og har valgt å revurdere sitt syn på fylkeshovedstaden.   Foto: Roger M. Svendsen

Spaltister

Prestefrue i Steinkjer by, det har jeg blitt nå. Derfor øver jeg meg i å snakke pent om både byen og menigheten. Såpass bør jeg kunne, selv om det ikke faller meg helt naturlig som skogning og levangsbygg. Om noen hadde sagt til meg tidligere i livet at jeg skulle ende opp som prestefrue på Steinkjer, da hadde jeg ledd høyt. Men slik er livet og sånn har det blitt, for min kjære er ny sogneprest i Fylkeshovedstadens bykirke.

Akkurat det å være prestefrue, er ikke det verste. Den rollen har jeg tatt alvorlig siden jeg giftet meg med presten min for tyve år siden. Uavhengig av kjønn har presten behov for støtte på hjemmebane. Yrket er såpass spesielt og går i utakt med samfunnet for øvrig. Prester jobber når barnehagen er stengt. Alt dette visste jeg. Det jeg altså ikke så komme, var at hun skulle bli det på Steinkjer! Jeg blir nødt til å bruke tid og krefter på samfunnsbygging i byen mange her i sør elsker å hate.


Vi som har vokst opp i sørdelen av Innherred har aldri likt å dra innover fjorden for å gjøre ærend. I alle fall var det slik i min oppvekst. Det lengste jeg hadde vært nordover som barn og tenåring, var Bakketun i Verdal. Nabobygda til Skogn er Stjørdal og byen heter Trondheim. Vi holdt Adresseavisen, ikke Trønder-Avisa og første gangen jeg var på Steinkjer hadde jeg fylt 17 år. Typisk nok var det da på grunn av politikken. For den skjedde selvfølgelig i fylkeshovedstaden….

Idar Kjølsvik er fast spaltist i lokalavisa. Her finner du flere av hans innlegg.

Selvfølgelig, sier jeg. Og det er med negativ klang. For enda mindre enn det å måtte gjøre ærend i Steinkjer har vi i sør likt at de i nord bestemte over oss. At politikken skjer der, at Steinkjer har makt og myndighet vi i sør ikke har. Vi i sør er sørvendte. For oss i sørdelen av Levanger har det alltid vært mye mer naturlig å dra til Stjørdal og Trondheim enn til Steinkjer. På E6-påkjørselen «vår» på Ronglan er Trondheim akkurat like nær som stedet som innbiller seg å være «litt storby».

Vi er redde for å miste makt og arbeidsplasser til Steinkjer. Administrasjonen der eser ut, føler vi, de konspirerer om å «stjele» både sykehuset og universitet vårt, for der innpå karrer de til seg alt de kan. Da Stjør- og Verdal herredsrett ble nedlagt og tingretten i Steinkjer tok over, da gjorde det skikkelig vondt. At Trønderbilene flyttet motsatt vei, tenker vi ikke så mye på. Og skal vi være ærlige, må nok både jeg og flere innrømme at også vi ofte og gjerne motarbeider Steinkjer når vi får anledning til det.


Presten min kom fra Tyskland til Trøndelag og forsto aldri den negative holdningen vi hadde til Steinkjer. Hun hadde et ganske annet perspektiv på den inntrønderske lokalgeografien. Ja, hun satte faktisk stor pris på at Steinkjer var litt storby. Butikkene var større og flere enn på Levanger og Verdal og hadde mer utvalg. Selv skyr jeg uansett kles- og skobutikker som pesten og var ikke åpen for argumentasjonen hennes.

Dragkamp mellom nabobyer ligner på søskenkrangel og er nok et fenomen over hele verden. Det kan gå så langt at vi unner både søsken og naboer det verste. Hva kan vel være mer irriterende enn søsken? Eller naboer?

Men nettopp søsken holder sammen når det virkelig teller. Blod er som kjent tykkere enn vann. Vi kan unne søsken litt motstand og utfordringer, men om det blir alvorlig, er kjærligheten dog den sterkeste følelsen. En søskenflokk skal holde sammen. Og slik bør det selvfølgelig også være når det gjelder Steinkjer og Levanger. På Innherred er vi ikke flere enn at vi bør «hjølpas åt» og spille hverandre gode.


Så derfor, kjære medborgere i sør:

- Steinkjer er blitt fylkeshovedstad for nye Trøndelag. Det er meget positivt og gir nye muligheter og vi i sør bør støtte utviklingen av enda mer administrasjon hos naboen. Funksjoner bør flyttes fra Trondheim til Steinkjer. Gjerne også fra Oslo.

- Steinkjer er «litt storby». Og vi bør støtte dem i å utvikle dette enda mer. Det er da bare positivt å ha et alternativ til den andre storbyen. At de store kjedene satser på byen gir oss alle et bredere utvalg og både mer kvalitet i toppsjiktet og lavere priser i det nedre.

- Steinkjer har industri og handel som er viktig for hele Innherred, kanskje særlig innen landbruket. «Bygdenes by» har blant annet Nortura, skolene på Mære og Nords «grønne» fakultet.

- Steinkjer driver for tiden seriøs og forbilledlig byutvikling og Torget mellom kirken og samfunnshuset har muligheten til å bli en verdifull «Piazza» med europeisk «flair». Jeg ser for meg presten i livlig samtale foran kirken sin og Famille-gründer Rune bake brød og servere gjester på sin side av Piazzaen.

Jeg kunne nevnt enda mer!

Under streken har jeg lært noe om fordommer. Kanskje har jeg fått denne innsikten fordi jeg er blitt eldre? Eller fordi jeg har blitt kjent med Steinkjer på en ny måte? Det jeg har lært er at vi må revidere fordommene våre fra tid til annen! Og når det gjelder Steinkjer, er det herved gjort!

Idar Kjølsvik

Professor, Nord Universitetet


Lik Innherred debatt på Facebook