Spaltisten

«Kritikeren bommer, men det betyr ikke at analysen er verken vrøvlete, dum eller idiotisk.»

Omslagsbildet på Hadja Tajik nye bok har skapt mye debatt. En av dem som engasjerte var fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Karoline Holmboe Høibo. Dagens spaltist forsvarer hennes rett til å ytre seg og synes hun fikk for mye pes for sine synspunkter.  Foto: (Fra bokens forside)

Spaltister

En av de viktigste demokratiske funksjonene media har, er å tilby en arena for offentlig debatt. Med internett har vi alle fått langt bedre mulighet til å ytre oss offentlig, men det betyr ikke nødvendigvis at vi forvalter denne muligheten til å skape en opplysende debatt.

I internetts barndom framsatte medieforskerne to konkurrerende hypoteser om internetts demokratiserende funksjon. Utjevningshypotesen antok at vi ville få et bredere mangfold i hvem som ytret seg, fordi internett hadde ubegrenset plass. Normaliseringshypotesen var langt mer pessimistisk og antok at vi ville gjenfinne de samme maktstrukturene på internetts debattarenaer som vi hadde før internett.

Oddveig Storstad, logobilde 

Les mer: Oddveig Storstad er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hennes innlegg.

Med unntak av at flere har skrevet eller delt innlegg på sosiale medier som Facebook og Twitter, samt at enkelte bloggere har fått en stemme i den offentlige debatten, er det mye som tyder på at normaliseringshypotesen har mest for seg. Selv om det er en viss interaksjon mellom sosiale medier og den etablerte offentligheten, er det stort sett de samme stemmene som dominerer debatten i sosiale medier som også er de som skriver kronikker og inviteres til debattprogrammer.

Godt å våttå om våre spaltister

Innherred har faste bidragsytere som spaltister i lokalavisa hver lørdag. Dette er de faste spaltistene: Idar Kjølsvik, Oddny Gumaer, Ove Taranger Nesbø, Karin Jegtvik, Espen Leirset, Oddveig Storstad, Eivind Hofstad Evjemo, Andreas Ryen Eidem, Odd Helge Roksvåg og Per Anders Folladal.

En oversikt over deres innlegg finner du her



Forskning viser at halvparten av befolkningen aldri har lenket til eller kommentert, nyheter om samfunn og politikk på sosiale medier. Å skrive et lengre innlegg eller på annen måte starte en debatt om et samfunnsspørsmål er det bare tre prosent av oss som gjør. 60 prosent har aldri deltatt i en debatt om samfunn eller politikk på sosiale media. Muligheten er der, men få griper den altså. Hvorfor er det slik?

Samme forskningsprosjekt antyder at det handler om ulike former for frykt. Frykt for å bli tatt for å være kunnskapsløs, frykt for å bli angrepet for å ha feil meninger eller frykt for å bli misforstått, vridd og vrengt på. Debatten på sosiale medier oppleves som aggressiv, dømmende og følelsesladet. Det er ikke arenaen for høflig meningsutveksling og det å ikke delta er derfor å skåne seg selv mot ubehageligheter.


En som nylig opplevde nettopp dette var fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger, Karoline Holmboe Høibo. I et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad (24.10.20) mente Høibo noe om hva bokomslaget til nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajiks ferske bok, «Frihet. En politisk og personlig historie», signaliserte. Hun tolket blant annet omslagsbildet som malplassert fordi portrettbildet var feminisert og seksualisert. Omslagsbildet ødelegger, ifølge Høibo, for bokas innhold og sender et signal som også ødelegger for andre kvinners politiske engasjement. Det utløste en tsunami på sosiale medier.


Høyby ble blant annet omtalt som misunnelig og sjalu (underforstått: du er ikke like pen som Tajik), at hun var klespoliti og ville kontrollere hvordan kvinner skulle kle seg, kronikken ble omtalt som idiotisk, dum, tullete og det ble hevdet at Høibo «begikk intellektuelt selvmord i full offentlighet». Det skal solid ryggrad og godt sosialt nettverk til for å bære en slik massivt og samlet utskjelling av seg selv, også for en fakultetsdirektør. Sannsynligvis kommer ikke Karoline Høibo til å mene noe offentlig på en lang stund. Omkostningene står på ingen måte i forhold til ytringen.

Det massive og samlede angrepet skygger også for det som kunne blitt en interessant debatt. Personlig mener også jeg at Høibo bommer i sin analyse når hun tolker bokas omslagsbilde som seksualisert. Men det betyr ikke at analysen er verken vrøvlete, dum eller idiotisk.


Når man får inntrykk av at alle andre mener det samme, vil det fort stenge for innlegg fra personer som har en annen mening, perspektiv, tolkning eller inngang til debatten. Man rammes av det som i fagterminologien omtales som taushetsspiralen. Kort fortalt beskriver denne hvordan meningsutvekslinger hindres av at folk ikke ønsker å bli stående alene om sine meninger. Det er ubehagelig å være den ene som mener noe som går på tvers av det som blir stående som den samlende, og dermed også riktige, offentlige meningen. Da foretrekker folk å forbli tause nettopp for å skåne seg for det ubehaget det er å mene noe som går på tvers.

Sist uke var det ingen tvil om at den riktige meningen var at Karoline Høibo hadde levert en helt håpløs analyse, som på toppen av det hele trakk i tvil Hadia Tajiks rett til å kle seg som hun vil. «Alle» slo ring om Tajik. Sosiale medier forsterker trolig effekten av mekanismene bak taushetsspiralen. Det styrker ikke den offentlige debatten og dermed heller ikke demokratiet.

Ingen bokomslag er tilfeldig valgt. Ei heller Hadia Tajiks. Debatten om hennes valg er legitim. Hva eller hvem er det hun ønsker å vise tilhørighet til? Og hva signaliserer hun samtidig avstand fra? Akkurat det er faktisk en interessant debatt.

Forskningsresultatene er hentet fra Moe m.fl. (2019) Informerte borgere? Offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati. Universitetsforlaget.

Oddveig Storstad

førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU


Lik Innherred debatt på Facebook