Ukas spaltist: – Denne puben burde fått kulturprisen i Levanger

Spaltisten mener at en kulturpris til Oskars vil representere det vi gjerne oppfatter som bykultur. Her ser vi Leif Sollund ved bardisken.  Foto: Erlend Aune

Spaltister

Ideen til denne teksten fikk jeg i midten av desember. Jeg var på Levanger for å spise middag på Victoria med venner. I parentes bemerket – kelneren på Victoria var verdt besøket alene.

Kvelden ble avsluttet på Oskars – den klassisk brune puben som er inne i sitt 31. år og som er et fast punkt i Levanger sentrum. De er det som kjent sørgelig få av.

Få ord har så mange meninger som kultur. Det beskriver endring – fra noe ukultivert til det kultiverte. Vi kan omtale både samfunn og personer med en slik betydning. Donald Trump og Joe Biden er et dagsaktuelt eksempel. Den første mangler kultur, eller dannelse om du vil.

Oddveig Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning på NTNU. 

Les mer: Oddveig Storstad er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hennes spalter.

Kultur brukes altså til å beskrive både væremåter, holdninger og verdier. Dette er noe man har felles og som derfor markerer lokale, regionale og nasjonale karakteristika. Men kultur er også noe som gjøres – teater, musikk, litteratur etc. er kultur og utgjør det vi omtaler som kulturlivet.

Kommuner – både Verdal og Levanger – har kulturpriser som årlig deler ut til personer eller organisasjoner som fortjener oppmerksomhet. Ifølge statuttene skal kulturprisen i Levanger være «en takk og en anerkjennelse til personer og lag som i en årrekke har gjort en fremragende innsats for kulturarbeidet». I Verdal skal kulturprisen være en «æresbevisning som markerer den prisbeløntes særskilte og fremragende innsats for kulturlivet». Her er med andre ord muligheten for bruken av skjønn relativt stor.

La oss derfor se litt på hvem som har mottatt kulturprisene i de to kommunene. Her har jeg etter beste evne, og med litt hjelp, gruppert mottakerne i de to kommunene. Henholdsvis 38 og 43 prosent av kulturprisene i Levanger og Verdal er gitt til personer som på ulik måte har bidratt til musikklivet. Det er mye kor og korps. Videre utmerker kategorien lokalhistorie seg – 21 prosent av kulturprisene i Verdal og 24 prosent i Levanger, faller innenfor denne kategorien. For Verdals vedkommende er kategorien teater like stor (21 %), mens den kun er tre prosent i Levanger. Forklaringen gir seg selv – Spelet har hatt den bieffekten at Verdal er en av landets største teaterkommuner.

Godt å våttå om våre spaltister

Innherred har faste bidragsytere som spaltister i lokalavisa hver lørdag. Dette er de faste spaltistene: Idar Kjølsvik, Oddny Gumaer, Ove Taranger Nesbø, Karin Jegtvik, Espen Leirset, Ingigerd Husbyn, Oddveig Storstad, Eivind Hofstad Evjemo, Andreas Ryen Eidem, Odd Helge Roksvåg og Per Anders Folladal.

En oversikt over deres innlegg finner du her


Kulturprisene i de to kommunene omfatter det utvidede kulturbegrep hvor også idrett og friluftsliv er inkludert med henholdsvis ni (Verdal) og 14 (Levanger) prosent av tildelingene. Mer marginalt har noen fått prisen for sitt forfatterskap eller for kunst- eller kunsthåndverk.

Det interessante med de to kommunenes kulturpriser er at de forener de to viktigste betydningene av ordet kultur – det er noe som utøves, men det er også noe som former et sted, skaper tilhørighet og identitet. Prisvinnerne synes i svært mange tilfeller å ha det til felles at de er lokale ildsjeler som har bidratt – ofte i en mannsalder – innenfor musikk, tater, formidling av lokalhistorie eller idrett og friluftsliv i kommunen.


Uten å ha undersøkt dette nærmere vil jeg anta at tildelingene i de to innherredskommunene er ganske så representativt for kommunale kulturpriser. Hva med å utvide kulturbegrepet et hakk til? Hvis idrett og friluftsliv er kultur, så tar jeg sjansen på å påstå at pub også er kultur. Til og med alkohol kan være kultur – og ja da, noen ganger fører det til en ukulturell adferd, men det lar vi ligge. Det produseres ikke mye vin i Norge, men du verden hvor mye øl det produseres. Ølutvalget hos Oskars representerer dette enorme mangfoldet og i kjelleren finner du det som ligner et ølmuseum.

I Storbritannia er puben en integrert del av folks liv og beskrevet som «The heart of England». Det er noe mer enn et sted man drikker øl, vin eller sider. Det er et sosialt samlingssted og hjertet i ethvert lokalsamfunn. Oskars har mange av disse kvalitetene, og har i tre tiår vært hjertet i Levanger. Det kan godt argumenteres for at det er verdt en kulturpris.

Noe som forener alle ulike betydninger av begrepet kultur er at det er menneskeskapt. Kultur beskriver, forklarer og former derfor følelse av fellesskap, tilhørighet og identitet. På samme måte som det lokale korpset, koret eller idrettslaget er arenaer for sosiale møter, representerer puber som Oskars det samme.


En kulturpris til Oskars vil representere det vi gjerne oppfatter som bykultur, og det er som kjent mindre og mindre ved Levanger sentrum som minner om en by. Sentrum har gradvis blitt tømt for innhold, og dermed også aktivitet og mening.

Ulike kommunale initiativ gjennom mer enn 30 år, med Slow City-initiativet som det kanskje minst vellykkede, har ikke greid å fylle sentrum med liv. Kinoen en lagt ned. Kulturhus mangler. Mens alle andre har flyttet til Moan, representerer Oskars en flik av levende bykultur og i så måte også en historisk levning som minner om noe Levanger en gang var. Det burde være mer enn god nok grunn for en kulturpris.

Oddveig Storstad

Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning NTNU