Spaltisten: Til kamp mot stoppeklokka.

Espen Leirset er av den formening at også det utskjelte begrepet relasjonsvelferd kan være med på å bevare og utvikle velferdsstaten.  Foto: Berit Keilen / NTB

Spaltister

Husker du stoppeklokke-omsorgen? Det er den typen omsorg som relasjonsvelferd vil til livs.

Leder i Ungdomsrådet i Levanger, Andre Åstrøm, har pekt på at relasjonsvelferd er et vanskelig ord å forstå. Det er strålende at ungdommen sier fra slik han gjør! Pensjonert lærer Lasse Takle liker heller ikke ordet, gjør han klart i et innlegg i Innherred forrige uke. Jeg er også enig – ordet er ikke godt. Men Lasse Takle konkluderer med at bak begrepet «relasjonsvelferd» er det privatisering som lurer. Det blir litt upresist å si det slik, så jeg vil gjerne bidra med en oppklaring.

.

Logobilde Espen Leirset 

Les mer: Espen Leirset er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hans tekster.

«Relasjonsvelferd» er et begrep som stammer fra den tredje og siste megatrenden innen offentlig styring. Den første megatrenden var regler og byråkrati, og var dominerende fram til cirka 1990. Den andre megatrenden var New Public Management (NPM), som vokste fram utover 1990-tallet. NPM dreier seg om å effektivisere offentlig sektor, splitte opp i resultatenheter og få ansatte til å løpe fortere. Privatisering og økt fokus på ledelse hører til denne tenkemåten. Det samme gjør stoppeklokkeomsorg – den typen omsorg der hjemmesykepleieren får fordelt sin dagsplan med et visst antall minutter per pasient, og må sørge for å bli ferdig innen seks minutter før hun farter videre til neste pasient. Denne tenkemåten ser på pasienten som en «bruker» - en mottager av service, mens kommunen blir sett på som en leverandør av tjenester.

Den tredje bølgen – som altså relasjonsvelferd er en del av – ser på pasienter, pleiere og pårørende som et stort «vi»: Hvordan kan «vi» - altså pasienten selv, de pårørende og det kommunale apparatet – sammen sørge for at den enkelte får et så godt liv som mulig? Finnes det noen ressurser utenfor den enkelte pleieren som kan brukes for å skape bedre liv? Kan pasientens relasjoner bidra til et bedre liv? Kan man skape bedre liv for både unge og gamle ved å etablere nye arenaer der de kan møtes? Kan barnehagebarn for eksempel flytte sine sangstunder ut av barnehagen og til et pleiehjem noen ganger? Eller kan barn i småskolen besøke eldrehjem med noen av sine håndverksprosjekter, eller kan spreke pensjonister være hjelpelærere i sine egne favorittfag på skolen? Ideen er at både unge og gamle kan få bedre liv ved at kommunen legger til rette for at slike møter finner sted – uten at det trenger å være mye penger involvert.

Godt å våttå om våre spaltister

Innherred har faste bidragsytere som spaltister i lokalavisa hver lørdag. Dette er de faste spaltistene: Idar Kjølsvik, Oddny Gumaer, Ove Taranger Nesbø, Marte Hallem, Espen Leirset, Ingigerd Husbyn, Johan Fredrik Rye, Oddveig Storstad, Eivind Hofstad Evjemo, Andreas Ryen Eidem, Odd Helge Roksvåg og Per Anders Folladal.

En oversikt over deres innlegg finner du her


Ideen med relasjonsvelferd er å komme seg bort fra silotenkingen som preger NPM. Siloene bygges fordi ledere blir gjort ansvarlig for sin sektor, for sine resultater – uten at de oppmuntres til å ta hensyn til helheten. Den tredje tenkemåten – som altså relasjonsvelferd er en del av – forsøker å oppmuntre til at kommuner, ledere og ansatte skal tenke helhet.


Relasjonsvelferd er selvsagt ingen magisk formel, men det er en ny måte å tenke på, som beveger kommunen bort fra stoppeklokka. Det handler om å se på hvilke ressurser som er tilgjengelige for å oppnå målet – et bedre liv for alle.


Jeg vil gjerne frikjenne kommunale byråkrater som bruker begrepet relasjonsvelferd. Det er mest vi som er forskere på offentlig administrasjon som er å klandre. Det var en slik forsker som fant på begrepet New Public Management som en beskrivelse på de økonomiske reformene som endret offentlig sektor fra om lag 1990. Vi har ikke funnet et like treffende begrep for den tredje megatrenden. Samstyring, samskaping, nettverksstyring, kommune 3.0 og relasjonsvelferd er noen begreper som brukes. Ingen av dem er spesielt gode, man blir blass i blikket bare man hører dem.

Jeg får derfor, halvt på skjemt, oppfordre både Andre Åstrøm og Lasse Takle til å sjekke ut det nye bachelorprogrammet vi starter opp på Nord Universitet i Levanger til høsten. Det heter Bachelor i Ledelse, politikk og bærekraft. Her vil vi snakke mye om disse begrepene, og hvilken betydning de har for framtidige ledere i norske kommuner.

En ordsterk norsklærer kan jo kanskje utfordres til å være med på begrepsleken – for vi trenger bedre begreper for å erstatte New Public Management!

Espen Leirset

universitetslektor i statsvitenskap, Nord Universitet


Lik Innherred debatt på Facebook