Ukas spaltist: «En skulle tro en årslønn på 5,3 millioner var nok. Men, nei da...»

– Det er lov å være flink og driftig og tjene penger, men det er også lov å være kritisk til de sterkt økende forskjellene vi ser vokse fram, skriver Oddveig Storstad som kommenterer lønnsbetingelsene til Torbjørn Skei (bildet), toppsjef i Coop Midt-Norge  Foto: Innsendt

Hvor mye har man utbetalt i måneden om man tjener 5,3 millioner i året? Jeg har prøvd å estimere det og funnet ut at det er sånn ca. 250 000 kroner. Det er sannsynligvis betydelig mer enn enhver som leser denne teksten får.

Oddveig Storstad
Spaltister

En påminnelse til Coop om hvor de kommer fra

En skulle tro en årslønn på 5,3 millioner var nok for Coop-sjefen i Midt-Norge, Torbjørn Skei. Men, nei da – i tillegg kommer en bonus på 200 000 kroner og en pensjonsavtale som årlig koster Coop 5,7 millioner. Jeg aner ikke hvordan bonuser skattlegges – det har liksom aldri vært en problemstilling jeg har hatt behov for å forholde meg til – men jeg kan være raus og anta at halvparten skattlegges. Det vil i tilfelle bety at bare bonusen alene gjør at Coop-sjefen kan betjene et lån på 2,2 millioner med 20 års nedbetalingstid. Det er klart at da har noen større mulighet enn andre til å hjelpe barn inn på boligmarkedet. Slik skapes og reproduseres ulikhet.

Oddveig Storstad er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. 

Les mer: Oddveig Storstad er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hennes innlegg.

Det er lov å være flink og driftig og tjene penger, men det er også lov å være kritisk til de sterkt økende forskjellene vi ser vokse fram uten at det avfeies som utslag av misunnelse. I samfunnsvitenskapen har vi ikke naturlover, men vi har områder hvor sammenhengene er så godt dokumentert av mye data fra mange land og over tid, at det kan omtales som en samfunnsmessig lov. Vi vet blant annet at land preget av stor likhet gir bedre samfunn enn land preget av stor ulikhet. Egalitære samfunn har lavere kriminalitet, mindre vold, bedre folkehelse både psykisk og fysisk, det er samfunn hvor medlemmene i større grad føler trygghet, mindre stress og mindre jag etter sosial status. Dette handler altså ikke om misunnelse, men om hvordan vi skaper gode samfunn. Det bør være politikkens fremste oppgave.

Godt å våttå om våre spaltister

Innherred har faste bidragsytere som spaltister i lokalavisa hver lørdag. Dette er de faste spaltistene: Idar Kjølsvik, Oddny Gumaer, Ove Taranger Nesbø, Marte Hallem, Espen Leirset, Ingigerd Husbyn, Johan Fredrik Rye, Oddveig Storstad, Eivind Hofstad Evjemo, Andreas Ryen Eidem, Odd Helge Roksvåg og Per Anders Folladal.

En oversikt over deres innlegg finner du her


Sjefen for Coop Midt-Norge er ikke alene om å tjene mye, men han er sjef i et samvirkeforetak som har en historisk opprinnelse som gjør at nettopp hans lønn har spesiell interesse.

Samvirkebevegelsen som oppsto i Rochdale i det nordvestlige England i 1844 var den første organiserte forbrukerbevegelsen som spredte seg til andre land, inkludert Norge. Den startet som arbeiderklassens reaksjon på høye priser og dårlig kvalitet på varer, og da spesielt på mat. Det var hjelp til selvhjelp: Nødvendige varer skulle kunne tilbys vanlige folk til overkommelige priser. Derfor gikk man sammen og dannet samvirkeforetak som ga dem en større markedsmakt enn de hadde hver for seg.


De prinsippene for samvirkebevegelsen som ble knesatt i Rochdale er stort sett de samme som den fortsatt bygger på. Men i dag fungerer de ikke etter intensjonen – mye av det ideologiske fundamentet er sterkt svekket. Kort fortalt er samvirkebevegelsens prinsipper at medlemskapet er frivillig, ingen skal diskrimineres fra medlemskap på basis av klasse, rase eller religion, og det er uavhengige og demokratiske organisasjoner som skal styres av organisasjonens medlemmer, inkludert hvordan overskudd skal brukes. De skal arbeide for å spre samvirkebevegelsen – samarbeide og ikke konkurrere med andre samvirker og de skal bry seg om lokalsamfunnet de virker i. Den sosiale betydningen samvirkene opprinnelig hadde, er tydelig svekket i vår del av verden, men bevegelsen er stor: mer enn 700 millioner mennesker i om lag 100 land er medlem i et samvirke.

Jeg er ikke alene om å ha fattet interesse for Torbjørn Skeis rause lønn, bonus- og pensjonsordning. I NRK Debatten i mars kritiserte mangeårig Coop-medlemstillitsvalgt Finn Pedersen demokratiet i Coop som nærmest ikke-eksisterende. Slagordet «litt ditt» begrenser seg trolig for de fleste av oss til et årlig kjøpsutbytte. Ikke ulikt det man får gjennom Kiwis årlige kundelojalitetsordning. Det begynner å bli vanskelig å skille det vi en gang omtalte som Samvirkelaget fra både Rema og Norgesgruppen.


Samvirkebevegelsen regnes som den første av fire historiske bølger av forbrukeraktivisme, hvor den siste er det vi gjerne omtaler som politisk eller etisk forbruk. Det vil si at vi tar med oss vår rolle som bevisst samfunnsborger inn de valg vi gjør som forbrukere. Dette gjøres ved å velge produkter, produsenter og butikker som tilbyr varer som er miljøvennlige og produsert på en måte som tar hensyn til sosiale forhold. Den etiske forbruker er altså en aktiv, bevisst og kritisk forbruker som bruker sin markedsmakt som middel for samfunnsendring. Den etiske eller politiske forbruker kan også boikotte virksomheter som ikke tilfredsstiller visse standarder.

Å oppfordre til boikott av en samvirkebevegelse som nettopp hadde sitt utgangspunkt i sosiale mål kan virke paradoksalt, men kanskje er det en strategi som kunne bevisstgjøre dagens samvirketopper om de verdier bevegelsen er forankret i.

Oddveig Storstad

førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU


Lik Innherred debatt på Facebook