Spaltisten: – Barn forstår ofte komplekse sannheter bedre enn voksne. Helt til de begynner å lære av oss.

Resultatet av de malte terrakottapottene ble fine også. De var llike fargerike som ei blomstereng, og ikke én eneste var lik den andre., skriver Oddny Gumaer.  Foto: Privat

Spaltister

Da jeg satt sammen med ei gruppe 11-åringer i Levanger kirke, passet det bra at vi malte terrakottapotter. Vi satt jo inne i et bygg så grønt som en umoden kornåker med utskjæringer av markens grøde. Arkitekten av bygget må vel ha tenkt at livet er som en kornåker der hver og en av oss er et aks. Barna var like stille som voksne menn og kvinner på en gudstjeneste. Ikke fordi de måtte holde munn, men fordi de var oppslukte i prosjektet.

Oddny Gumaer. Grunnlegger av organisasjonen Partners Norge 

Oddny Gumaer er fast spaltist i Innherred. Her finner du flere av hennes innlegg.

Så ble resultatene fine også. Like fargerike som ei blomstereng, og ikke én eneste var lik den andre. Etterpå fylte vi jord i pottene og sådde frø.

– Jeg lurer på noe, sa jeg.

– Tror dere det betyr noe for frøene om pottene deres er fine eller ikke? Ville noe annet ha vokst opp av jorda om dere hadde plantet de samme frøene i mindre fine potter?

Noen sukket dypt og andre ristet på hodet. Det var et ganske dumt spørsmål. -Det har da vel ingen betydning for et frø om det blir plantet i ei fin eller stygg potte, sa en av de mer frimodige.

– Pottene dere har malt kan sammenlignes med oss på utsiden. Frøene vi sådde er det som er inni oss.  Foto: Privat

– Det som betyr noe er jorda og at vi vanner frøene, la noen andre til. Dette måtte vel til og med en voksen forstå.

Selv om botanikk ikke var mitt sterkeste fag, visste jeg dette. Men jeg ville illustrere et poeng, så klart.

– Er det ikke slik med oss også, spurte jeg.

– Pottene dere har malt kan sammenlignes med oss på utsiden. Frøene vi sådde er det som er inni oss. Det er planten som vokser opp av jorda som har størst betydning, ikke krukka den er plantet i.

Disse 11-åringene forsto poenget med det samme.

Godt å våttå om våre spaltister

Innherred har faste bidragsytere som spaltister i lokalavisa hver lørdag. Dette er de faste spaltistene: Idar Kjølsvik, Oddny Gumaer, Ove Taranger Nesbø, Marte Hallem, Espen Leirset, Ingigerd Husbyn, Johan Fredrik Rye, Oddveig Storstad, Eivind Hofstad Evjemo, Andreas Ryen Eidem, Odd Helge Roksvåg og Per Anders Folladal.

En oversikt over deres innlegg finner du her


– Min mormor hadde kreft og mistet alt håret, men hun var jo fortsatt den samme fine mormora mi fordi, fortalte ei jente.

– Ja, du kan jo miste både en legg og ei arm, men du er jo akkurat samme person, sa en annen med stort alvor.

Jeg tenker ofte på dette. Tro ikke at jeg ikke er opptatt av utseende. Jeg liker både fine klær og leppestift. Hva blomsterpotter angår må jeg også innrømme at jeg stadig ønsker meg de dyre og store. Problematisk blir det om jeg begynner å tro at tomatene blir søtere i ei moderne keramikkpotte eller at verdien min defineres av midjemålet mitt. Når innpakningen blir viktigere enn innholdet.

For vi er gode på å definere oss selv gjennom det vi gjør og hvordan vi ser ut. Av og til er det rett og slett vanskelig å vite hvem man er om man ikke er hun med det lange håret, han som er trailersjåfør eller hun som synger så pent. Det som 11-åringene sa bør være en tankevekker:

– Hun var jo akkurat den samme personen selv om hun mistet håret. Du blir jo ikke en annen person selv om du mister et ben eller ei arm.

Hvem er jeg om jeg ikke er hun som hjelper flyktninger, har jeg spurt meg selv mange ganger. Hvem er jeg om jeg ikke blir lagt merke til? Svaret er enkelt å skrive, men vanskeligere å akseptere: Jeg er den samme personen. Som et solsikkefrø som aldri kommer til å bli noe annet enn en solsikke, er også jeg den jeg er, uansett omstendigheter. Jeg føler at jeg er begravd i mørket under jorda av og til. Men slik må det jo være for frø som skal bli vakre blomster eller næringsrik mat. Man må ligge ei stund i mørket før man blir oppmerksom på alt lyset og strekker seg etter det.

Da er det selvfølgelig stas om man får bo i ei fint malt terrakottapotte. Vi har denne skatten i leirkar, står det så fint et sted i Bibelen. Kanskje kunne det ha stått skatten i terrakottapotter. Og, skal man tro Leonard Cohen, er det helt greit om det er en sprekk i potta. Da kan lyset slippe inn.

Oddny Gumaer

Grunnlegger av organisasjonen Partners Norge


Lik Innherred debatt på Facebook