Når du leser dette, er verdensmesterskapet i den fantastiske idretten fotball godt i gang, mens denne spalten ble skrevet på VMs åpningsdag, sist søndag.

Dette VM-et må vi vel være enige om at er både omdiskutert og meget kontroversielt, for å si det mildt. Qatar er et land som er kjent for å bryte menneskerettighetene, homofili er ulovlig, og alle migrantarbeiderne som har jobbet for å få opp alle de nye fotballstadionene samt infrastruktur rundt, har levd og lever under fattige og kummerlige kår. Lønn har heller ikke alle fått. Dødstallene under byggingen er skrekkelige.

Karl Martin Einarsen er fast spaltist i Innherred.

Jeg, som de fleste andre nordmenn, er selvsagt sterkt imot den behandlingen kvinner, homofile og gjestearbeidere får i Qatar, men å boikotte VM nå? Der 22 mann fordelt på 2 lag skal forsøke å få ballen i motstanderens mål? Nei det blir for dumt, fotball er en lek[MH1] .

Det som derimot ikke er en lek, og det som den fotballpolitiske familien må ta tak i, er hvordan i himmelens navn en nasjon som Qatar i det hele tatt fikk verdens største idrettsarrangement til sitt hjemland den gangen de fikk det tildelt, tilbake i 2010. At FIFAs medlemmer og i særs grad hovedstyret er medskyldig i korrupsjon, er hevet over enhver tvil. Tidligere medlemmer er også dømt for dette, så dette er fakta.

Det er synd organisasjoner som FIFA og for eksempel den internasjonale olympiske komite, IOC, lar seg lokke av nasjoner med makt og penger. Legger man nok penger i en konvolutt til x antall stemmeberettige medlemsland, ja, så er stemmen deres. Det er forkastelig at det skal være slik, og jeg håper inderlig de får den ukulturen død og begravet, men har mine tvil.

Jeg kan ikke huske en slik unison opphausing om boikott da VM i friidrett ble holdt i Qatar heller, hvor Karsten Warholm og Jacob Ingebrigtsen sprang om gull, på en lignende bane som det nå skal spilles fotball, og hvor de samme gjestearbeiderne har mistet livet.

Jeg vil også åpne minnet i hjernen vår og tenke tilbake på vinter-OL i Kina og fotball-VM og vinter-OL i Russland, det er ikke nasjoner som akkurat er kjent for å forholde seg til menneskerettighetene de heller.

Det har også vært mye diskusjon rundt omkring i Norges langstrakte land om fotballfamilien her hjemme på berget skal boikotte hele mesterskapet. Det «slapp» vi heldigvis, da vi heller ikke denne gang klarte å kvalifisere oss. Men en meget bra dame fra Norge som er i Qatar, er vår egen fotballpresident Lise Klaveness. Maken til dame skal du lete lenge etter, hun taler pampene midt imot, med sine gode holdninger og verdier! Måtte hun komme seg inn i styret i UEFA/FIFA, det hadde vært noe det, det er sånn det blir endring i pampeveldet. Og ikke minst hadde det blitt høyere fokus på likestilling, korrupsjon og rasisme i fotballen.

Men, vi skal også huske på at fotball forener folk, fotball har ingen nasjonalitet eller hudfarge, og språket er universelt. Jeg har vært mange ganger i England, men har også vært i for eksempel Tyskland og Ukraina på fotballkamper, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har truffet flotte mennesker fra mange nasjoner med en felles interesse for fotballen. Hverken hudfarge, legning eller status har hatt noe å si for alle våre herlige diskusjoner. Fotballen har gitt meg venner for livet.

Åpningskampen er nå over, 1 av totalt 64 kamper. Jeg skal ikke se alle, men 50-55 kamper blir det nok… Jeg elsker VM, korrupsjon eller ei, fotball klarer jeg meg ikke uten.

Og en siste ting til dere i FIFA, VM i november og desember? Hva er det? Skal vi ta julevasken i pausen liksom? Jaja, det blir jul likevel.

Karl Martin Einarsen