Du føler deg litt annerledes, så trøtt og sliten. Ja, også litt irritabel, kort lunte og du sliter med hukommelsen. Du farer opp for den minste ting og tar til tårene uten at du forstår hvorfor. Partneren din er dessuten blitt en irritabel møll, og tenåringsbarna synes du tenderer til å være frekke og usmakelige. Du synes ikke sjefen din setter like stor pris på deg lenger, og speilbildet ditt gir deg heller ikke det samme selvsikre, glødende, smilende blikket tilbake. Hvordan skal du forstå det hele? Du har levd et helt halvt liv, men alt kjennes nytt og annerledes. Du har levd i over et tiår med småbarnsgråt, brystspreng og våkenetter, er det mangelen på søvn som henter deg inn? Raser teknologien fra deg og du henger rett og slett ikke lenger med på jobb? Hva skal du gjøre? Flytte på landet? Eller i leilighet? Uten partneren din? Eller med?  Eller kanskje bytte partner? Eller bytte jobb? Reise til Paris? Kjøpe nye briller? Barna må du nesten beholde. Eller er det mulig å bytte liv? Du ser deg i speilet og spør deg selv: Hva har skjedd, og hva skal jeg gjøre?

Mye av løsningen ligger kanskje i å forstå den biologiske kvinnehjernen i samspillet den har med kjønnshormonene dine, og få med noen gode tips for en bedre hormonell balanse på veien. Tipsene er selvfølgelig ment for den biologiske kvinnen selv, men også for alle som bor med en kvinne, jobber med en eller rett og slett bare er glad i en.

Vi kvinner er overlegne vinnere i konkurranser der det kommer til upløyd helsemark. Det meste av forskning er gjort på menn, og kvinnen sitter som taperen både når man skal forstå og behandle hennes fysiologi, psykologi, plager og sykdommer. Kvinner har høyere risiko enn menn for å få enkelte sykdommer som rammer hjernen vår, eksempler kan være Multippel sklerose, Alzheimer sykdom, depresjon og angst.

I barnealder er biologiske gutter og jenter ganske så like, men i pubertetsalder skilles deres veier brått. Jentene løper i forveien. Dessverre gjelder dette også enkelte sykdommer og plager, depresjon er en av dem. Og denne forskjellen holder seg livet ut. Toppene ser vi i forbindelse med svangerskap, tiden etter fødsel og perioden inn mot overgangsalderen. I tillegg kan hver bidige måned hos enkelte kvinner krydres med noen dagers nedstemthet i forbindelse med PMS (premenstruelt syndrom). Hjernen er altså strukturelt lik hos kvinner og menn, men likevel er vi på enkelte måter så ulike. Hvordan påvirker egentlig kjønnshormonene hjernen vår?

Kvinner lever store deler av sitt liv i syklus. En syklus som, som regel, er av cirka en måneds varighet hvor den deles i midten av eggløsningen. Så langt er det sikkert intet nytt over solen. For menn følger hormonene døgnet, opp ved soloppgang, ned ved solnedgang. Det er små variasjoner fra dag til dag. Av og på. Forenklet selvfølgelig, men på mange måter er det også slik samfunnet vårt fungerer, en rytme som bedre passer mannens daglige syklus enn kvinnens mer komplekse månedlige syklus. På jobb, hjem fra jobb. På skolen, hjem fra skolen. Våken, søvn. Med dette i tankene, tør jeg våge å påstå at mange jenter og kvinner ender opp med å jobbe mot sin biologi, med en følelse av å gå med kladder under skiene store deler av måneden, hele kvinnelivet. Skolefraværet som skyldes syklusrelaterte plager og menstruasjon hos ungdom er skremmende høyt, og hele 25 prosent av alt sykefravær hos kvinner i 2022 ble kategorisert under psykiske lidelser. Andelen sykmeldte kvinner er størst i alderen 39-50 år, en periode hvor hormonene ofte svinger mest. Her ligger det en gedigen utfordring hos samfunnet, men antagelig også et stort og uforløst potensiale både for et bedre liv hos mange kvinner, men også mtp bedre samfunnsøkonomi.

La oss går litt dypere i materien for å forsøke å forstå.

Østrogen er på mange måte kvinnens hovedhormon og anabole steroid. Østrogennivåene omtrent tidobler seg i den første halvdelen av en normal syklus. Dette er den oppbyggende fasen av kvinnens syklus. Kroppen forbereder seg på å motta et befruktet egg, livmorslimhinnen bygger seg opp, skjelett og muskler bygges lettere. Kroppstemperaturen er lavere, og kvinnen sover bedre. Kvinnen tåler rett og slett både psykisk og fysisk stress bedre i denne perioden! Østrogen virker på celler i hjernen som frigjør signalstoffer som påvirker hvordan vi har det og føler oss. 2 av de viktigste signalstoffene er serotonin og dopamin. Serotonin er et signalstoff som får oss til å føle oss glade, fokuserte og stabile. I tillegg øker serotonin søvnkvaliteten vår. Inn mot eggløsning vil østrogenet øke utskillelsen av serotonin i hjernen vår. Resultatet blir at vi føler oss skikkelig bra! Mangel på serotonin kan på motsatt side være knyttet til nedstemthet, depresjon og angst.

Dopamin er et annet signalstoff i hjernen som stimuleres av østrogen. Dette signalstoffet er et stoff som driver oss fremover i livet, på jakt etter en partner, sex, kunnskap, rikdom, status. Dopamin driver oss til å ønske å oppnå et mål, og når dopamin frigjøres opplever man det som en belønning, og man vil gjøre det igjen. Man står på, gjentar aktiviteten, holder ut. Fordi det føles godt! Dopamin er også knyttet til hukommelsen vår og hvordan vi husker, og forstyrrelser i dopaminfunksjonen er knyttet til enkelte sykdommer i hjernen. Dette kan gi seg utslag i for eksempel Schizofreni, Parkinson sykdom og Alzheimer. Dette er sykdommer som øker når kvinnens østrogennivåer synker, mindre østrogen - mindre dopamin.

For å oppsummere: i den første halvdelen av kvinnens syklus stiger østrogennivåene betraktelig, dette medfører økt utskillelse av serotonin og dopamin. Kvinnen gløder, er kreativ, sprudler av energi, går på byen, speider etter en partner, løper raskere, bygger lettere muskler. Livet leker!

Men... Når eggløsningen har funnet sted, faller østrogennivået de neste par ukene og når bunnivå før neste menstruasjon. Fra den tomme eggsekken der egget ble sluppet, begynner det nå og produseres et nytt hormon som heter progesteron. Når progesteron øker, kan man få en del fysiske endringer som økt puls, raskere pustefrekvens, mer påskrudd nervesystem og dårligere nattesøvn. Energibehovet øker, og kvinnen etterspør sjokolade. Østrogenfallet medfører at mengden serotonin og dopamin reduseres, og progesteron sørger for at det frigjøres et stoff som kalles GABA. Dette er et stoff som er angstdempende og gir ro. Kvinnen gjøres nå klar til å ta vare på det potensielt befruktede egget. Kvinnen skal roe ned, hun skal ruge og hvile.

Dette samspillet mellom østrogen og progesteron er hver måned med på å bestemme hvordan kvinnen har det. Og dessverre viser studier at svært mange kvinner ikke har det så bra i perioden inn mot menstruasjonen. De kan oppleve nedstemthet, tretthet, økt angst og søvnvansker, det man kaller PMS. Noen kvinner kan ha en økt følsomhet for de hormonelle svingningene, og få så uttalt PMS at det har vist å gi økt forekomst av alvorlige depressive symptomer og økt risiko for selvmord. De samme kvinnene kan ha økt risiko for å få alvorlige psykiske symptomer i perioden inn mot overgangsalder når hormonenes ubalanse kan være uttalte.

Et av våre viktigste stresshormon, kortisol, lages blant annet av progesteron, og dette betyr i praksis at stress kan redusere progesteronnivåene i kroppen. Når progesteronnivåene reduseres, vil dette påvirke frigjøringen og balansen av signalstoffene i hjernen slik det ble beskrevet over. Stress er i denne situasjonen ikke bare definert som det den enkelte kvinne oppfatter som psykisk stress, men det kan også være stress i form av sykdom, mangel på hvile, mangel på mat, eller inntak av feil mat, rusmidler osv. Dette kan forklare hvorfor mensen uteblir når man er i stressende og krevende faser i livet, som for eksempel tiden før eksamen, ved et samlivsbrudd, når sykdom rammer eller når du går inn for å slanke deg.

For å forstå hva som skjer med kvinnen når hun er i 40-årene må vi ha denne hormonbalansen i bakhodet. Eggene en kvinne har med seg gjennom livet er hun født med, ingen nye egg kan komme til. Etter hvert vil eggene brukes opp, samtidig som kvaliteten på de gjenværende eggene blir dårligere. Dette betyr at eggsekken ikke lenger vil produsere like mye progesteron ved hver eggløsning. Kvinnen får større svingninger i hormonene, og resultatet blir at menstruasjonene endres, humøret svinger mer, PMS kan forverres, hun sover dårligere. Kroppen er dessuten laget slik at den alltid vil prioritere å aksjonere på stress, og kortisol prioriteres framfor progesteron. Således vil stress i denne perioden i livet kunne være med på å forverre plagene. Det er nok derfor mange av tiltakene som reduserer stress, som for eksempel sunt kosthold, yoga og mindfulness, har vist å ha effekt på PMS og symptomer ved overgangsalder. Stressmestring kan høres ut som en floskel, men hadde den kommet i pilleform ville den vært en bestselger! I tillegg er det også viktig å huske på at flere av disse plagene kan bedres med enkle tiltak, spør legen din ved behov.

Mange med plager i overgangsalderen sliter med søvn og overskudd, og fysisk aktivitet sitter naturlig nok langt inne. Vit da at muskulaturen med styrketrening sørger for at du forebygger mye av endringene som skjer når østrogenet (som normalt har gjort den jobben) faller fra etter hvert. Du må få muskulaturen til å forstå at den fortsatt må jobbe, hvis ikke forsvinner den. Og lista kan legges lavt, for det er faktisk vist at litt innsats er like godt som høy innsats! Så, ta trappa, vask huset, ta knebøy mens du prater i telefonen, og vær den smarte sjefen som legger opp til en gåtur i lunsjpausen eller trening i arbeidstiden. Sannsynligvis resulterer det i positiv payback time.

Østrogenet produseres hovedsakelig i eggstokkene, og det store fallet i østrogen inn mot overgangsalderen utløser en rekke forandringer i hjernen. Hjernen må rett og slett omorganisere seg og begynne å fungere på en ny måte. Mange kvinner merker dette godt, og forteller om redusert hukommelse, ordleting, hjernetåke, endret søvn og humørsvingninger. Heldigvis har det vist seg at den kognitive prestasjonen ikke endres merkbart, så det som ytes, ytes like godt. De fleste er altså “tired, but just as sharp”. Heldigvis er vår biologi ordnet slik at vi ikke skal endres negativt på en permanent måte. Hjernen kommer seg! Etter siste menstruasjon, menopausen, stabiliserer det meste seg etter hvert, hjernen er omorganisert.

Kunnskap og åpenhet om vår hormonelle helse kan gi oss muligheten til å optimalisere vår hverdag og funksjon. Dette gjelder på enkeltindiviets nivå, men også på samfunnsnivå. Forhåpentligvis kan man med økt kunnskap forebygge tap av god arbeidskraft og gi flere mulighet til å gå gjennom kvinnelivet på en bedre måte.

Teksten er inspirert av en tekst av overlege Guri Majak ved gynekologisk avdeling Oslo Universitetssykehus etter hennes tillatelse.

Kristine Fuglem Ulstad, spaltist for Innherred