Jeg elsker å sitte på fortausrestauranter i Italia og se eldre menn konversere med barnebarn på fanget, kvinner på godt over 80 tørker bord og serverer, foreldrene er frigjort til å lage mat. Alle gir, alle får. Alle kan legge seg om kvelden og kjenne at de var til nytte, deltok i fellesskapet. Delte tanker, tid, latter og måltider. Jeg har jobbet lenge nok i eldreomsorgen til å se innse at dette er en noe naiv framstilling av alderdommens muligheter, men jeg har et brennende ønske om at vi skal tilføre livet og alderdommen mer mening enn vi gjør i dag. De aller fleste ville nok valgt opplevelser i tidlig alderdom framfor dyre medisiner og livsforlengende behandling.
Ny kommunalsjef: – Har ikke rukket å se på Helseplattformen-utfordringene
Forskning har gjentatte ganger vist at livslengde og -kvalitet i stor grad avhenger av tilgangen på gode relasjoner, meningsfylte aktiviteter og fellesskap. Det offentlige har hverken penger, folk eller innsikt nok til å gi mennesker innhold i sin hverdag. Vi kan bidra til å gi dem noe å leve av, men ikke for. Et tak over hodet, men ikke et hjem. Varme på beina, men ikke i hjertet. Mat som metter, men ikke høy latter som gjaller i ørene lenge etter at du har lagt deg. Til det trenger vi fellesskapet og møteplassene.
Jeg har mange ganger fantasert om å drive en slags datingtjeneste på fastlegekontoret. Få steder har så god oversikt over menneskers ressurser, sårbarheter, behov og utfordringer.
Jeg ville sendt Gameren (23) hjem til Synnøve (78) for å opprette Vipps, og i retur kunne hun servert ham kjøttkaker og noen groviser hun har på lager. Den utslitte alenemoren (34) kunne trengt et ukentlig besøk av Berit (71) som savner kontakt med barnebarna. Hans (43) er engstelig, men sterk som en bjørn og burde måket oppkjørselen til Aud (86) så hun kan bo hjemme litt lenger.
Frivillighetssentralen gjør mye bra, men hvem melder inn ensomhet dit? Idrettslag og foreninger gjør en kjempeinnsats for folkehelsen, men ikke alle evner å ta initiativ til dette når de trenger det som mest. Og hvor berikende hadde det ikke vært å omgås noen som er totalt forskjellig fra oss selv? Aller helst skulle jeg delt alle mine pasienter inn i tilfeldige kohorter med månedlige treff og sett hva som utspilte seg over tid.
Væpnet aksjon mot leilighet: – Hørte rop og skrik
Det er selvsagt mange etiske betenkeligheter med en slik fastlegestyrt koblingstjeneste, men jeg tror vi må unne oss å tenke nytt omkring organisering av framtidige helsetjenester. Jeg drømmer om å tegne en landsby for eldre med små trygge leiligheter og med omgivelser som stimulerer til bevegelse, sosial omgang, mestring og god ernæring. Levanger har potensiale til å huse mye bolyst, men byen har et betydelig underskudd av møteplasser.
Jeg ønsker meg et kulturhus hvor det er gode parkeringsmuligheter, høyt under taket og middag til kostpris. Det skal lukte kanelboller og kaffe. Et samlingssted for ung og gammel. Gode filmer på kinoen. Forestillinger av kulturskoleelever. Mimrekvelder. Minidans. Demenskor. Pårørendekaffe med foredrag. Seniortrim. Datakurs for eldre. Håndarbeidskurs. For hvert besøk skal man kunne gå hjem med motivasjon til å stå i hverdagens utfordringer og med ønske om en snarlig berikende retur.
Vi skal ri av eldrebølgen med mangel på sykepleiere og et rekordstort antall uføre. Vi må organisere oss på en slik måte at alle får brukt sine ressurser framover, og at alle får påfyll av nærhet, humor, mestring og samhold tilbake. Gi folk innhold i livet og de klarer seg lenger hjemme og lenger på jobb. Om vi bare tenker på budsjetter, så er det også her vi må starte.
Hun blir sjef for heimevernssoldatene i Trøndelag